torsdag 10. desember 2015

Telefonselgeren



Beate var ute en tur for å pakke chaga og jeg skulle legge ungene. Raija Aliinna på halvannet år gikk det greit med, da jeg la henne under dyna sovna hun straks. Det var verre med Iskku-Mahtti på 3 år. Dessverre hadde han sneket seg til å drikke chagate med honning og ingefær, så han var full av energi, og hadde absolutt ikke tenkt å legge seg. Det hjalp ikke med overtaling, så jeg begynte bare å stelle han og etter hvert bar jeg han i seng, under sterke protester. Men jeg fikk heldigvis roet han. Alt for mye bråk hadde bare resultert i at søstera våkna, og vi hadde fått hyling i stereo.
Da han nesten hadde sovna så ringte telefonen. Svarten! Jeg hadde glemt å sette den på lydløs. "Pappa, telefonen ringer" kunne Iskku-Mahtti opplyse. Telefonen lå i stua og jeg kunne ikke ta den, for da hadde bare Iskku-Mahtti stått opp igjen. "Neida, det er sikkert bare telefonselgere" datt det ut av meg.  Tabbe!! "Telefonselgere" gjentok han, lys våken. "Hva er det? Skal vi kjøpe telefoner" Hvordan forklarer man for en treåring hva en telefonselger er? Jeg fant ikke på noen god forklaring, så jeg begynte bare å fortelle et eventyr. "Nei, nei pappa" sa han da jeg kom til den andre bukkene bruse. "Fortell om biler" Jaja, jeg diktet opp en lang historie som inkluderte lastebiler, bergingsbiler og brannbiler. "Og melkebilen" la han til for egen regning. Omsider var han fornøyd og lukket øynene og var på tur og sovne. Da ringte telefonen igjen! Steike!! Jeg snek meg så stille jeg kunne inn på stua og fikk stoppet den, men det var for seint. Iskku-Mahtti kom løpende etter meg, mens han ropte "ny telefon, ny telefon!" Samtidig våknet Raija, av alt bråket. Hun satte i et hyl.  Da var det bare å begynne forfra. Helt forfra.

Etter en time med alle mulige eventyr, sang, joik, ja til og med en liten film på telefonen, så sovnet de endelig.  Jeg hadde gått glipp av både nyhetene og handballkampen. Men det fikk være. Jeg var glad for at barna endelig sovna. Begge skulle jo i barnehage neste dag.
Da ringte telefonen igjen! Men nå sto den på lydløs, heldigvis. Kjapt gløttet jeg på skjermen og la merke til at det var fra samme nummer for tredje gang! Denne gangen tok jeg av røret. Jeg skal være ærlig å medgi at jeg var kanskje en smule irritert, og dermed en unødvendig krass i telefonen. 

Samtalen ble som følger:

Selger: Hei, dette er Lise, er det Ronald Kvernmo  jeg snakker med? (søt dialekt fra hovedstaden)
Jeg:  Ja det æ, men du, kan du ikke bare merke navnet mitt med "hestkuk" i ringelista di??
Selger: Hva? Du virker da hyggelig, vi kan tilby deg strømavtale som...
Jeg: Kan æ få hele navnet ditt og nummer du ringer fra, og hvem som er oppdragsgiver?
Selger: Øh, hvorfor det?
Jeg: Sånn at æ kan anmelde dæ og firmaet du jobber for til politiet, siden du har ringt til et nummer som har reservert seg mot telefonsalg!
Selger: Jamen da beklager jeg virkelig...
Jeg: Kan du no skrive "Hestkuk" bak navnet mitt??
(Det ble helt stille i andre enden)
Selger: (som plutselig slo over til nordnorsk, og endatil perfekt Senjadialekt) Skal hestkuk skrives med æ eller e?



2 kommentarer:

  1. Gjennkjennelig, og gav en god latter. TAkk for den :)

    SvarSlett
  2. Hahaha jobbade själv när jag vad helt utfattig med liknande och brukar därför kontra med att försöka sälja till alla dessa stackare som ringer :) Undrar vad det står bak mitt namn^^

    SvarSlett