mandag 22. oktober 2018

Kan alle drive med sjamanisme?


                                                                                                            Nettbutikk
Like før Isogaisa festivalen, da vi var på ferie, møtte jeg noen fjerne slektninger. Det ble et hyggelig gjensyn med mennesker jeg ikke hadde sett på mange år. Selvfølgelig begynte jeg å fortelle om Isogaisafestivalen og alt det spennende som skulle skje. Jeg nyttet også høve til å invitere folkene til festivalen. “Jeg vet ikke om det går, vi er jo ikke sjamaner. Må man ikke være sjaman for å drive med sjamanisme?” Jeg lo, og forklarte at riktignok har det dukket opp veldig mange sjølutnevnte sjamaner de siste årene, men nei, man må ikke være sjaman for å drive med sjamanisme. Man må vel heller ikke være prest for å gå i kirka. Dette godtok mine slektninger, og jaggu dukket de ikke opp på Isogaisa.

Sjamanisme  -  sjaman?
Men det er egentlig et betimelig spørsmål. Hvem kan drive med sjamanisme? Og når man driver med sjamanisme blir man da automatisk sjaman?
Det er en vanskelig problemstilling, men først vil jeg definere begrepet sjaman. Ordet sjaman kommer fra Russland, og betyr “den som vet” på et av stammespråkene. 
Religionshistorikeren Mircea Eliade har uttrykt sjamanismens kjerne: «En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for å bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.» På samisk sier vi noaide, som betyr bare “Den som ser”
Men hva skal vi kalle alle vi som liker meditasjon, kraftdyr, kontakt med naturen og ikke minst trommereiser? I mange stammesamfunn utgjør de bare folket. I Sápmi var det en gang i tiden en tromme i hvert telt, der en i familien brukte tromma hver dag til å avklare daglige gjøremål. Større oppgaver ble overlatt til stammens sjaman.  Mange stammer i Amazonas lever faktisk etter sjamanistiske prinsipper den dag i dag. Det vil si de mediterer, de er med på sjamanistiske seremonier og ikke minst naturen er religionen deres. Men likevel har stammen bare en sjaman.

I dagens moderne samfunn, der vi må sette folk i bås, slik at vi sjøl skjønner sammenhengen,  kan det  være greit og gi oss et navn eller en betegnelse. Altså oss som praktiserer sjamanisme, uten å skryte på seg at man er stammens sjaman. Hva slags navn skulle det være? 
Svaret er utrolig enkelt: Vi er sjamanister! Enkelt og greit. 

Samfunnet avgjør
Så kan man like enkelt overlate til andre, for eksempel sin slekt, sitt lokalsamfunn eller kanskje sine studenter (for de som har) til å avgjøre om den enkelte har gjort seg fortjent til tittelen sjaman.
Så svaret  blir følgende: Alle kan drive med sjamanisme! Slik det passer seg for den enkelte. Nei, man blir ikke automatisk sjaman, av å drive med sjamanisme.
I samisk sammenheng så har ALDRI sjamaner utnevnt seg sjøl. Det har siidaen eller stammen gjort.  Kort sagt, gjør det du vil, søk kunnskap fra bøker, filmer og mennesker du har tillit til, og driv med sjamanisme så mye du måtte ønske. 

Hvordan begynne?
Så kommer neste spørsmål: Hvordan gjør jeg det? Hvor skal jeg begynne?
Akkurat det kan jeg hjelpe deg med. Snart er tredje opplag til boka “Sjamanens Hemmeligheter” ferdigtrykket. Den kommer snart i nettbutikken, men du kan allerede nå forhåndsbestille. Det er en grei innføring i sjamanisme. Der finner du også en del henvisninger til hvor du kan søke mer kunnskap.
I tillegg bruker jeg å ha direktesendinger onsdager på denne Facebook siden, der jeg forteller om sjamanismen slik jeg forstår den. 

 Andre?
Hva hvis jeg tilhører statskirken eller tror på noe annet?
Fremdeles ingen problem. For min del kan den enkelte tro på hva hun/han vil. Omså du trur på julenissen. Jeg har ingen interesse av å forkynne eller omvende noen. Trommereise er en meditasjonsteknikk. Og så vidt jeg kjenner til , så foregår meditasjon i de fleste religioner, til og med blant ateister (Hedninger!
J ) En gang jeg holdte et sjamankurs, så deltok blant annet en prest, en religionsstudent og to som tilhørte Humanetisk Forbund. 

Panikk!
Da jeg studerte religionsfag på Universitetet i Tromsø, kom det to medstudenter og spurte om jeg ville tromme for dem. Ene kom fra Indonesia og andre Norge/Pakistan. Begge var muslimer. Jeg ble litt overrasket, og måtte på stedet svelge en masse fordommer om muslimer. Vi trommet, mediterte og de hadde til og med møtt sine kraftdyr. Jeg fortalte om samisk kultur, sjamanisme og hva kraftdyr kan bety.
Da vi var ferdige så spurte de om jeg brukte helbrede  folk. Jeg måtte bare svare bekreftende på det. Så lurte de på om jeg brukte ha elever. Jeg svarte som sant var at jeg brukte å holde kurs i sjamanisme. Så kom neste spørsmål: “Bruker du å hjelpe folk, som for eksempel er i en livskrise?” Jeg svarte litt forvirret at, ja det hender.  Da smilte de to kvinnene. De så på hverandre og nikket: “ Da er du en imam”  Jeg fikk nesten panikk, og tenkte på Afganistan, krigsherrer og alt annet negativt jeg forbinder med imamer. Dette så de, så de la til: “Imamer er veldig snille og hjelper folk, Islam er en veldig fredelig religion.”  Jeg hadde fremdeles litt panikk og utbrøt: “Nei, vi har ikke imamer i Sápmi” Men de var like rolige og vennlige og forklarte bare: “Ja dere har sikkert et annet ord for imamer, syns jeg hørte ordet noaide tidligere i dag” Jeg ble målløs. Tusen tanker raste gjennom hodet mitt. Dette hadde jeg aldri hørt før. Det var da jenta fra Indonesia avbrøt tankerekken: “Skal vi spille kort?”

Så spilte vi kort. Etter å ha tapt et par runder i Amerikaner, så spurte plutselig den norsk-pakistanske jenta: “Ronald, hva slags kraftdyr har du?” Jeg ble først litt satt ut, men jeg svarte at jeg har mange kraftdyr, siden jeg helbreder. Men akkurat nå har jeg en enhjørning.
Så kom neste spørsmål: “Hvilken farge har du på auraen din?”  Jeg tenkte tilbake på en alternativmesse, da jeg fikk målt auraen: “Den har ikke farge, den er bare et lys”.  Da nikket de igjen og mumlet ordet Imam igjen. Så forklarte de: “Profeten (fred være med han) red til himmelen på en enhjørning, og hans aura var bare et eneste lys. Derfor vil alle hans tjenere, det vil si imamer, ha enhjørning som kraftdyr, og lysende aura.”







 

lørdag 13. oktober 2018

Uthengt offentlig, igjen!


Jeg hadde tenkt at dette skulle behandles internt, men siden jeg er blitt hengt ut på Isogaisa Sjamanforum, en offenlig Facebook side, så synes jeg at jeg er forpliktet ovenfor medlemmene i Foreningen Isogaisa, og Isogaisadeltakerne, til å redegjøre for mitt syn i saken. Jeg har også opplevd at administrator på siden har fjernet mine svar, alt etter som det passer. I tillegg har en del personer lagt fram påstander om min person og om Isogaisa, som er nokså absurde. Derfor svarer jeg offentlig på dette viset.  

Saken gjelder det at alle medlemmene i  Isogaisa Sjamanråd melder seg sjøl ut. Årsaken står å lese på Facebooksiden, men går i korte trekk ut på at de er misfornøyd med meg som festivalsjef på Isogaisa Festivalen. 



Fornøyd eller misfornøyd

99,9% av de om kommer til Isogaisa er meget fornøyde med festivalen.  Dette ifølge skriftlige spørreundersøkelser, muntlige spørreundersøkelser og såkalte mysterious shoppers. Ja vi har faktisk personer som går rundt og obserere og snakker med folk, for å danne seg et bilde om hvorvidt publikum trives på festivalen. Men fra tid til annen dukker det opp noen som ikke er fornøyd. Det er ikke til å unngå. For å sitere Ivar Aasen: Til lags åt alle kan ingen gjere. Spesielt i alternativmiljøet finnes det personer med stort markeringsbehov, og dårlige evner til samarbeid. Felles for disse er at de tar en enorm plass, og forlanger alle typer særbehandling på festivalen. Vanligvis så strekker vi oss veldig langt, men noen ganger er vi nødt til å sette ned foten. Vi skal jo også ta vare på det øvrige publikummet.  Spesielt med tanke på at hele festivalen er basert på frivillig innsats. Festivalsjefen, staben og hele korpset av frivillige bruker fritiden sin til å jobbe for festivalen, uten å ha noe igjen for det. Resultatet er at Isogaisa bra, men ikke perfekt. Festivalsjefen er heler ikke perfekt, langt ifra. Det hender til og med at enkelte får en litt skarp tilbakemelding, når de løper etter festivalsjefen og for tredje eller fjerde gang forventer at jeg skal ha hele festivalprogrammet i hodet. Det beklager jeg, men jeg er bare et menneske. Det eneste jeg kan si til de som er misfornøyde: Kom å hjelp oss å arrangere Isogaisa! Vær med å skape noe vakkert, noe ubeskrivelig, som gleder masse mennesker. Still opp uten forbehold, og vis din beste side, for Isogaisa betyr utrolig mye for mange mennesker.



Ønsker innflytelse
Hvert år, siden før første Isogaisa 2010, dukker det opp folk som ønsker inflytelse over festivalen. Gjerne sitte i kulissene og bestemme dette og hint. Felles for disse personene er at de sjøl ikke ønsker å jobbe på festivalen. Dette er litt eiendommenlig, siden det å arrangere Isogaisafestivalen betyr  99% jobbing og 1 % sjamanisme. Det er mulig at vi trenger noen som sitter i kulissene og gir råd om ting, men det skal være meget spesielle personer, som innehar en ganske unik kompetanse i det å arrangere sjamanistiske festivaler. Sånne finnes det ikke så veldig mange av.



Sjamanrådet

Da Sjamanrådet oppsto så utnevnte rådet faktisk seg sjøl. Rådet har etterhvert fått en viktig rolle på Isogaisafestivalen. Ideen med et egen sjamanråd på Isogaisafestivalen er ikke bare god, den er fantastisk! Det er et stort MEN her: Jeg kan  ikke skjønne hvordan jeg kunne gå med på å la et så viktig utvalg få velge seg sjøl, og sjøl bestemme arbeidsoppgavene. Og sjøl bestemme om det skulle slippes nye mennesker, og nye tankter inn i rådet. Men svaret er utrolig enkelt: Jeg var en av dem! Jeg ble også valg inn i rådet etter konsensus. Det er alltid behagelig å være i en gruppe som står samlet. Man støtter hverandre internt, og står sterkere sammen. Samtidig opphøyer man hverandre til å være noe større, enn man virkelig er. Ikke misforstå, jeg har stor respekt for hver enkel medlem av sjamanrådet, og jobben de gjør. Men det jeg vil fram til, er at en slik gruppestruktur er direkte usunn. Og jeg har vært med å skape den! Akkurat det at jeg var med på å skape en slik gruppe og i tillegg deltok i gruppedynamikken beklager jeg virkelig. Jeg vil med dette be om unnskyldning ovenfor alle Isogaisadeltakerne, at jeg ikke bare tillot at det skjedde, men var sjøl med på det. Jeg skal love dere at det aldri, aldri mer blir å skje. 


Demokrati
Sametinget har som oppgave å ivareta samisk språk, kultur og samfunn. Blant annet har de mandat og midler til å støtte samiske prosjekter. En ting er de gode på. Det er prosedyreforståelse.  Det var etter noen runder med Sametinget at jeg forsto at dersom man skal lage en gruppe eller et utvalg, som er viktig for en frivillig organisasjon, så må gruppen velges etter helt andre prinsipper enn konsensus. Jo viktigere gruppen er,  jo viktigere er det med å følge demokratiske prinsipper.  Men før man setter i gang med å skape en slik gruppe, må oppgavene defineres. Desverre skjedde ingen av delene. Gruppa valgte seg sjøl, og sjøl definerte de oppgavene.  Man skulle tru at det skulle bli enkelt:  Isogaisa sjamanråd skal gi råd om sjamanistiske ting på festivalen.  Men så enkelt skulle det ikke bli. Langt ifra.



Ordre
Problemene oppsto da sjamanrådets sekretær begynte å gi meg direkte ordre om ting som, etter mitt skjønn lå langt utenfor Sjamanrådets mandat. Blant annet ble det forlangt at min bedrift skulle ha fjerne ordet Isogaisa fra navnet. Bedriften min heter altså Isogaisa Siida AS. Jeg forklarte at jeg lever av bedriften, og har ikke tenkt å endre en merkevare som jeg sjøl har bygget opp. Skulle noe endres måtte det bli festivalen. Forøvrig noe som er helt unødvendig.

Som gammel HV-soldat, så har jeg ingen problem med å ta i mot ordrer. For i HV jeg visste at ordrene kom fra noen som hadde bedre oversikt over situasjonen enn meg. Men det å motta ordre fra sjamanrådet var jeg ikke med på. Jeg stiller alltid spørsmålet “Hva er til beste for Isogaisa” Men jeg er redd for at den bakenforliggende årsaken til at denne ordren ble gitt, var personlige forhold,  og ikke til Isogaisas beste. Derfor ble den ordren selvfølgelig ikke tatt til følge.   



Janteloven
Janteloven er nesten avlivet, men ikke helt. Fremdeles er det mange som mislikter gründere som skaper en ny ide, eller en ny bedrift. Jeg har faktisk skapt to nye ideer. Ene er Isogaisafestivalen, andre er bedriften Isogaisa Siida AS. Derfor er jeg  fullstendig klar over at jeg irriterer mange. Det de irriterer seg mest over er at jeg faktisk lever av å selge chaga. Men det mest utrolige  er at jeg får flest negative tilbakemeldinger fra mennesker i sjamanmiljøer.





Foreningen Isogaisa + Isogaisa Siida AS = sant
Et ærlig spørsmål krever et ærlig svar. Så jeg svarte bare Sjamanrådet, som sant var,  at bedriften Isogaisa Siida AS er en styrke for festivalen. For det første har mange Isogaisadeltakere først blitt kjent med festivalen etter at de har etablert et kundeforhold til bedriften. Dernest er det en kjempefordel at bedriften kan samarbeide med festivalen, dersom det skal søkes om offentlig støtte for investering til festivalen, eller til utvikling av festivalen. Støtte fra næringsfond deles som kjent ut til bedrifter, og ikke frivillige organisasjoner.

Det at jeg kan bo i Lavangen og drive en egen liten bedrift, som baserer seg på nettsalg, er en velsignelse for Isogaisa festivalen. Hvis jeg hadde vært i en vanlig jobb, så hadde jeg neppe kunne brukt en del av arbeidstiden til å jobbe med festivalen. Jeg hadde vel neppe heller fått jobbtilbud i Lavangen heller. Måtte nok ha flyttet langt vekk herifra, til en storby, og har måtte bare avviklet Isogaisa Festivalen.
Sist men ikke minst. Siden jeg sjøl har skapt Isogaisa festivalen og er fremdeles festivalsjef, så er jeg faktisk den i verden som brenner mest for at Isogaisa skal bli en fin festival, til glede for masse mennesker. Hvorfor i all verden skulle ikke jeg, av alle andre mennesker på jorda, gjøre det som er til beste for Isogaisa festivalen?



Foreningens øverste myndighet
Årsmøtet i Foreningen Isogaisa er foreningens øverste myndighet. Hvert år velger årsmøtet foreningens styre. Styret har som oppgave å lede foreningen innenfor vedtektens rammer. Blant annet velge festivalsjef. Et sjølutnevnt utvalg skal og bør derfor ikke kunne gi direkte ordrer til festivalsjefen.  Det er det kun styret i Foreningen Isogaisa  som skal gjøre. Derfor ble sjamanrådet istedet oppfordret til å fremme sine saker for styret i Foreningen Isogaisa. Det ble ikke gjort. En stund etterpå ble Sjamanrådet spurt om deres syn på et demokratisk valg.
Det var da sjamanrådet bestemte seg for å oppløse. Begrunnelsen sto svart på kvitt på Facebook:
Sjamanrådet har ikke opplevd at våre råd har blitt tatt til følge.


Sjaman/noaide
Det er en gammel samisk tradisjon at man aldri kan sjøl utnevne seg til sjaman/noaide. Da jeg startet med å arrangere Isogaisa-festivalen, så reiste jeg rundt til forskjellige samiske miljø og gjorde ganske mye reseach for hvem som hadde tillit som sjaman/noaide i sitt nærmiljø. Derfor har jeg stor tillit til sjamanene i Sjamanrådet. Mange har gjort en fremragende jobb for sine medmennesker og ikke minst for Isogaisa-festivalen. Derfor synes jeg dette er ekstra trist, og håper Isogaisa kan på sikt komme styrket ut av situasjonen. Jeg håper også at den enkelte sjaman vil fortsette å samarbeide med Isogaisa festivalen.
 For ordens skyld vil jeg nevne at, så vidt jeg vet, så driver ikke sekretær Hege Dalen med noe sjamanistisk.



Børs eller katedral
Det finnes de som mener at Isogaisa fokuserer mer på kapital enn på åndelige verdier. Mulig at de har rett, men blir det ikke en litt logisk brist i påstanden,så lenge Isogaisa i hele tatt eksisterer? Tenk på at en masse fantastiske mennesker faktisk bruker mye av fritiden sin til å arrangere en åndelig festival.
Man kan selvfølgelig diskutere om hvor mye musikk, dans, og kulturinnslag vi skal ha i forhold til seremonier, healinger og typisk sjamanistiske ting. Vi legger alltid vekt på å ha et ballansert program og har som tradisjon å la programsjefen få fritt spillerom til å sette sitt personlige preg på programmet.
Om Isogaisa kunne klart seg uten offentlige tilskudd? Det er neppe mulig, siden svært få artister kunne tenke seg å sjøl bekoste reise og opphold, og i tillegg opptre gratis. Og lydmann som tar med seg utstyret sitt gratis og styrer lyd og lys, en hel helg i Lavangen? Umulig! Nei, da hadde nok Isogaisa blitt til en liten bålfest i skogen i Lavangen. Men det som er mest eiendommelig, er at de som påstår at Isogaisa er alt for kapitalistisk, er de første til å forlange betaling, hvis jeg spør om de kan bidra med  noe på festivalen...