Innlegg fra en gjesteblogger: 

Isogaisa Sjamanfestival ✨ 

Dette er årets desiderte høydepunkt for meg, og jeg ønsker å dele denne herlige festivalen med alle i mitt nettverk! Isogaisa festivalen er helt rusfri, egner seg ypperlig for barna og vil garantert gi deg gode opplevelser og nye venner som vil være med deg i mange år fremover! 

Isogaisa har gjort en enorm forskjell i mitt liv, her har jeg møtt de aller fineste menneskene, fått venner for livet, vært med på mange fantastiske Seremonier og foredrag, jeg har fått så mye innspill for min personlige vei innenfor Sjamanismen, og alt dette innenfor de trygge rammene av en rusfri Festival ❤️ Her kan folk møtes helt uten masker, uten forstyrrelser fra rusmidler som alkohol. Og barna har en selvskreven plass her og er med på ALT, noe som er en selvfølge i min verden. 

Takket være en stor personlig innsats fra Festivalsjef Ronald Kvernmo, og hans fantastiske evner til å forstå den "materielle, markedsøkonomiske verden", så har han sørget for økonomisk støtte fra diverse kulturfond slik at Isogaisa kan hente inn sjamaner og kunnskapsbærere fra andre deler av verden! Dette til stoor glede for meg og svært mange andre kunnskapstørste sjamanister som hvert år valfarter til Isogaisa. 

Festivalen er svært billig, og alt av underholdning og nesten alle kurs, Seremonier og foredrag inngår i Festivalpasset! Det tilbys til og med gratis overnatting for de som ønsker å sove inni storlavvuen. Og muligheter for å leie billige rom i et nærliggende lokale. JEG ELSKER ISOGAISA, og stiller selvsagt i år også, som jeg har gjort hvert år siden starten ❤️                        


Med hilsen
Lone Lynx Ebeltoft

Det absolutte mareritt!

 Det absolutte mareritt

Jeg hadde akkurat begynt å rydde kontoret, med tanke på flyttesjauen vi hadde foran oss. Beate kom inn, med en gråtende toåring i armene. "Raija har drukket bremseveske!" Først skjønte jeg ingenting. Men så forsto jeg at hun måtte ha funnet noe, etter at vi luftet bremsene på bilen i går. Raija sa bare "au" og pekte på munnen. Jeg fant en lommelykt og lyste, men kunne ikke se noe sånn umiddelbart. "Drakk hun mye," spurte jeg. "Jeg vet ikke, men jeg så at hun satte flaska for munnen. Jeg ropte til henne og hun kastet flasken. Jeg aner ikke om hun drakk noe"  Jeg ringte Giftinformasjonen, og forklarte hva som hadde skjedd. "Bremseveske inneholder glykoletere, og bare 2 teskjeer kan være svært skadelig for et lite barn. Dere må få henne på et sykehus  innen 2 timer," sa damen i en formell tone. Jeg ble først litt satt ut, og ba henne forklare nærmere. Det gjorde hun. Mens hun forklarte begynte alvoret sakte å sige inn. Omsider forsto jeg. Bremsevæske er noe jævelskap som inneholder kjemikalier som er livsfarlig for vår søte lille datter! Jeg begynte å kaldsvette.
Jeg ringte sykehuset. Etter å ha blitt satt hit og dit, fikk jeg beskjed om å ringe fastlegen.
Jeg ringte fastlegen, og begynte å forklare. Etter et par setninger  avbrøt han meg og sa med myndig stemme: "Få ungen hit!"  
I Heimevernet, og da jeg jobbet som hundefører i den sivile redningstjenesten, lærte jeg at i stressede situasjoner er hovedsaken at man holder fokus og gjør det som er innøvd. Og ikke minst stenger ute personlige følelser. Jeg er ikke helt sikker på om jeg var så fokusert som jeg kanskje burde, det er vanskelig når det gjelder livet til sitt eget barn. Men etter en liten stund svingte vi inn på Helsesentret. På den turen ble nok noen fartsgrenser neglisjert.

Blålys
Legen sto i gangen og ventet på oss, dyttet til side noen pasienter som sto i veien, og fikk oss inn på kontoret. På bordet lå en legebok om akutte forgiftninger. Jeg grøsset. Etter et halvt minutt kom en dame inn og sa: "Nå er ambulansen her" Vi fulgte henne ut. Alle var tydeligvis godt orientert om saken, for den unge ambulanseføreren spurte straks:
 "Når skjedde det?"
"Jeg så ikke på klokka", forklarte jeg.
Men hun var klar i hodet: "Sjekk telefonen din når du ringte"
Jeg løp til bilen, som sto feilparkert rett utenfor hovedinngangen, og hentet telefonen.  "Dæven, nesten 40 minutter!" utbrøt jeg fortvilet.  
Den unge jenta så på meg med et alvorlig blikk: "Vi tilkaller helikopter hvis vi ikke rekker det.  Helikopteret er godt utstyrt, de har til og med lege ombord." forklarte hun i en rolig tone.
De  4 jentene satte seg i bilen og startet. Raija fastspent på båra, Beate i stolen ved siden av, sjåføren og co-piloten framme.
 "En ting til" fortsatte hun. "Du må ikke legge deg på hjul etter ambulansen" sa hun bestemt. "Hæ, hva mener du? Jeg har da ikke tenkt å..."
 "Ok, flott," avbrøt hun. "Det har hendt flere ganger at folk har prøvd å følge ambulansen, og det er livsfarlig. Og i tillegg forstyrrer det oss. "
Jeg var rystet. Utrolig hva folk finner på.
Dermed kjørte de, med blålysene på. Jeg ble stående med Iskku-Mahtti i armene og lure på om dette var det siste jeg så til Raija Aliinna.

Beate forteller:
Det gikk unna, virkelig unna. Der det var veiarbeid ble vi bare vinket forbi hele køen. Men noen bilførere reagerte ikke da de plutselig hadde en ambulanse bak. Men den unge sjåføren nølte ikke med å bruke sirenen. Hun var virkelig dyktig. Da vi ankom akuttmottaket var det gått to under 2 timer siden Raija satte flasken for munnen. Det sto  2 leger og 4 syke/hjelpepleiere klare. Foran seg hadde de en tavle med instruks for behandling av forgiftninger. Legene undersøkte Raija. Det ble tatt prøver, og vi ble geleidet videre til barneavdelingen. Der ble det koplet slanger, kabler og apparater på lille Raija Aliinna. Det ble tatt flere prøver. Blodprøver og andre prøver. De undersøkte Raija igjen. De første resultatene kom. "Foreløpig kan vi ikke påvise noen forgiftning, men det er alt for tidlig til å si noe sikkert."

Fra bunnløs fortvilelse til forsiktig optimisme 

Jeg for min del kjørte til Tromsø sammen med Iskku-Mahtti. Denne gangen holdt vi fartsgrensene. Vi kom til barneavdelingen og fant en glad Raija, som hadde fått is og yoghurt.  Hun var koplet til masse apparater, noe jeg bare har sett på film. Nye prøver ble tatt, og nye resultater. Samme svar som tidligere: "Vi kan ikke påvise noen giftstoffer, men det er alt for tidlig å si noe."
Sånn gikk dagen og kvelden. Jeg skiftet mellom bunnløs fortvilelse og forsiktig optimisme hver gang nye resultater forelå. Da det var gått 12 timer ble vi innkalt til barnelegen. Hun utstrålte ro og optimisme . "Vi kan ikke påvise noe form for forgiftning. De endelige resultatene vil vi få i løpet av natta. Men dere kan dra hjem hvis dere ønsker" Jeg pustet lettet ut. Men hun fortsatte: "Følg med åndedrettet, og ha telefonen påslått. Vi ringer deg hvis de endelige resultatene skulle vise noe annet"

Ok, vi fikk dra heim. Alt var såre vel, lille Raija Aliinna sov med et rolig, jevnt åndedrett. Hun hadde tydeligvis ikke fått i seg noe bremsevæske. Der tror jeg vi kan takke  Beate, og hennes  lynraske reaksjon. Hun hadde brølt til henne, slik at Raija skvatt, og kastet flasken i fra seg.
 Vi kom heim utpå natta og bar ungene sovende i seng. De hadde sovnet nesten før vi forlot Tromsø. Telefonen lå på nattbordet, men vi hørte ikke noe mer. Da jeg endelig sovnet drømte jeg usammenhengende om etsende vesker, helikoptre og barna. 

Djevelens verk

Det første jeg gjorde neste morgen var å gå en runde rundt å sjekke huset, garasjen og hele gårdsplassen for farlige ting. I ungehøyde fant jeg white sprite, lakk, to flasker Jiff Universal, en tom flaske bremsevæske og en åpen sekk kunstgjødsel. Det ble straks ryddet vekk.

Noen ganger er jeg litt overtroisk. Jeg er fullstendig klar over det.  Men jeg sitter med en bestemt følelse at Raija har en gammel sjel og har kommet til denne verden for å ha pappa i opplæring. Denne gangen brukte hun drastiske virkemidler.  Nå blir det et helt annet regime når det gjelder omgang med farlige stoffer. Vaskemidler, løsemidler, tennvæske, ja til og med såpe blir heretter fjernet slik at ungene ikke kan nå det.

Jeg ringte til en kompis, en ekte mekaniker og fortalte om gårsdagen. Han sa bare at vi skulle være sjeleglad at det gikk så bra. "Bremsevæske er djevelens verk," forklarte han." Forresten brukte du hansker og vernebriller da dere luftet bremsene?"  
"Hm, det tenkte jeg ikke på" svarte jeg
"Det må du, dette svineriet kan også trekke gjennom huden og inn i blodbanen," sa han. "Prøv å ha noen dråper bremsevæske på lakken på bilen og se hva som skjer. Det tar  ikke lange stunden før lakken begynner å koke" Igjen begynte jeg å kaldsvette. Bremsevæske er virkelig djevelens verk.

Lær av mine feil
Denne gangen gikk det bra. Men ikke takket være egne rutiner. Jeg skriver dette for å advare alle andre. Lær av mine feil! Fjern alt som kan puttes i munnen, så fremst det ikke er mat. Barn har en lei tendens til å smake på alt mellom himmel og jord. Det har forresten dyr også. Ta deg en runde med jevne mellomrom rundt i huset, i bilen, i garagen og på gårdsplassen. Sjekk hva du har stående. Tenk at noen barn har utrolige fingerferdigheter til å åpne de merkeligste ting.
Følg også med i speilet når du kjører på landeveien. Ser du blålys så ikke få panikk. Hold hodet kaldt og gi ambulansen fri veg der det er mest høvelig. Tenk på at inni ambulansen kan det ligge noen som det haster veldig med. 

Helsevesenet
I media leser man ofte om legetabber, feilmedisinering og feildiagnostisering. Det stemmer helt sikkert. Men denne gangen vil jeg berømme Helsevesenet. Systemet fungerte utmerket. Det tar lang tid å kjøre fra Målselv til Tromsø. Spesielt på en fredag i sommerhalvåret. Men de unge jentene på ambulansen mestret oppgaven med glans. De gikk heller ikke av veien for å "irettesette" en gammel gubbe som meg.  Beredskapen på UNN var på topp. Barnelegene var proffe, men også medfølende. Syke-og hjelpepleierne visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss.
Samtidig må jeg tenke på da jeg og Iskku-Mahtti skulle en tur i restauranten. (Ja du leste riktig. Det er faktisk en utmerket restaurant på Universitetssykehuset Nord-Norge) Vi ble stående i hovedinngangen et øyeblikk. Der var det en evig strøm av pasienter som gikk inn og ut av sykehuset.  Jeg stilte meg ikke opp å telle, men jeg regner med at bare i løpet av et titalls minutter så passerer det nok over 100 mennesker inn og ut av sykehuset. På en enkelt dag blir det tusenvis. Alle har en historie, en sykdom, skade eller andre ærender på UNN. De fleste kommer fornøyde ut. 

Kastet inn i forstandermøte

Gaasevik 21. mai 2016 (Setskog)

 
"Kosmologisk Livstro vil være med på å skape harmoni på vår klode
og arbeid for en bevissthet som er i samklang
med naturens åndskrefter, som skaper
kjærlighet i og mellom mennesker"

 
leste Steinar fra formålsparagrafen. "Hva kan man legge i det?" la han til. Hm, dette blir vanskelig å finne noen ens betydning på, tenkte jeg.  Samklang... litt gammelmodig språk også. Kjærlighet i og mellom mennesker... Jeg var forvirret. Jeg gikk fremdeles og tenkte på den netthetsen jeg nylig hadde blitt utsatt for. Jeg hadde jo akkurat opplevd at enkelte mennesker kun var i samklang når de skulle spre hat.  Og her satt jeg i møte med de andre forstanderne i Kosmologisk Livstro. Ikke bare å forstå helt hvor han ville hen, så jeg tidde mest, og ventet på en nærmere redegjørelse. 

"Vi er et fellesskap for healing av mennesket,
jorden og kosmos"

 
fortsatte han. Det ble litt diskusjon rundt bordet, uten at noen virket helt sikker i sin sak. "Kosmos," tenkte jeg. Hva er det? Greit at man har formålsparagraf, men den er vel kanskje noen år gammel. Temaer og ordlyden kan jo være utdatert, tenkte jeg. "Hva synes du Ronald" Jeg skvatt til, avbrutt midt i tankerekken. "Eh, jeg synes det høres greit ut, men hva er kosmos?" fikk jeg fram i en tone som jeg tror hørtes helt naturlig ut. De andre kikket interessert på meg. "Ja, hva er kosmos," gjentok Bonnie. Det ble litt diskusjon uten at vi kom fram til noe bestemt svar. Eirik var dessverre sjuk, så han kunne ikke delta. Vi fant ut at vi måtte ringe Eirik. Men først skulle vi gjennomgå resten av formålsparagrafen.

"De kosmiske lovene er grunnlaget for
 livskreftene i universet, som er i evig
rytmisk bevegelse, i konstant forandring og
nyskapning." 

Nå ble jeg litt mer engasjert.  Siden jeg har litegrann peiling på makroøkonomi så forklarte jeg at verdensøkonomien går i bølger, og akkurat slike bølger finner du i naturen, i årstidene, i havet, i luften, og i dyrepopulasjoner. Eneste forskjellen er at naturens bølger følger vanligvis en bestemt rytme, mens de økonomiske bølgedalene blir flatere og kortere etter hvert som mennesker lærer mer og mer. Slik at en økonomisk nedtur vanligvis følges av nyskapning og oppturer. Nå ble de andre forstanderne engasjert. Dette var tydeligvis nye toner i forsamlingen, tenkte jeg. Noen mente at menneskene ville utvikle en fullstendig ny forståelse og utvikle en helt ny delingsøkonomi. Andre mente at økonomien vi lever i er et nødvendig onde. Nå ble jeg mer engasjert! "De økonomiske systemene og ikke minst landets lover er skapt av mennesker, akkurat slike som meg og dere. Kanskje loven om alternativ behandling  som trådte i kraft i 2003 startet med at noen mennesker satt rundt et bord slik som vi gjør, og irriterte seg over den gamle kvakksalverloven." De andre nikket, og diskusjonen fortsatte.

Etter en stund kikket jeg på Steinar igjen, og vente på det endelige svaret. Men det kom ikke. Han bare fortsatte: 

"Mennesket er innbyrdes forbundet med alt i
universet og Kosmologisk Livstro anser det
som naturlig at menneskets sjel er evig
og lever gjennom mange liv."

"Hmm, enn hvis man ikke tror på gjenfødelse?" lurte jeg. Tenkte at det kunne være greit med litt diskusjon. Men det var ingen som nektet meg akkurat den tanken. Det ble ikke noen diskusjon om hvorvidt mennesket gjenfødes eller ei, siden akkurat det er vanskelig å bevise eller motbevise. Det må vel være opp til den enkelte å finne ut av, kom det fram.

Til slutt ringte vi Eirik. Han bare gjennomgikk litt mer om formålsparagrafen, men egentlig var det mest filosofiske betraktninger.

Resten av helga snakka vi mest om administrative saker, og om Isogaisa. Det vil si jeg snakket om Isogaisa. Jeg snakket så snart jeg fikk anledning. De andre lyttet interessert. Uten å gå lei...
På kvelden gikk vi i lavvuen og trommet.Det var koselig.

Søndagen var det styremøte, og da var hele styret på plass. Midt under en diskusjon kom det fram at en ung dame hadde akkurat tatt eksamen i et fag som omhandler frykt hos barn. Da vi, litt senere, skulle spise lunsj spurte jeg litt mer om eksamenen. Hun forklarte høflig. Til slutt lurte jeg på hva slags nivå dette foregikk på, bachelor eller master? "Jeg vet ikke" svarte hun litt uengasjert. Etter å ha tenkt seg om kom det: "Jeg tror det er masternivå" Jeg ble stille. Det var et merkelig svar: jeg TROR det er .... Men jeg ble også litt overrasket. Sånt vet man. Etter å ha tenkt meg om skjønte jeg at hun ikke var særlig interessert i fine titler, men kun fagstoffet som det studiet hadde tilført henne.

Men noe svar på hva formålsparagrafen gikk ut på fikk jeg ikke.

Opp i lyset

Det var først på flyet nordover at det begynte sakte å gå et lys opp for meg. Bokstavelig talt. Flyet steg over de regntunge skyene som hang over Østlandet, og inn i et fantastisk teppe av diffust sollys. Lyset ble sterkere og sterkere etter hvert som flyet vant høyde. Og jeg skjønte mer og mer. Ingen ville gi meg noe svar på hva formålsparagrafen egentlig betydde, for ingen hadde noe konkret svar. Formålsparagrafen til Kosmologisk Livstro er svar nok i seg sjøl. Den enkelte kan studere den, plukke den fra hverandre, og prøve å forstå den. Men ingen sitter på noe fasitsvar. Ingen forteller meg hva som er den riktige "tolkningen" eller hvordan den skal forstås. Det får den enkelte finne ut sjøl. Akkurat den oppgaven ser jeg fram til.
Jeg fant en god stilling i flysetet, lot sollyset fylle sjela mi med varme og jeg fløt ut i en nydelig meditasjon. Jeg bestemte meg for at når jeg kom hjem skulle jeg snakke litt med Beate. Kanskje det var på tide å melde resten av familien inn i Kosmologisk Livstro.

Vil du vite mer om Kosmologisk Livstro klikk her.

Det å være skyteskive

Hatkampanje 

Det var sist søndag at Facebook nærmest eksploderte i hatmeldinger, mot meg, mot Isogaisa og mot alt jeg står for. Det å bli utsatt for en hatkampanje er nokså eiendommelig. Jeg har lært at man må være på høgget i sosiale media, og møte slike kampanjer med korrekt fakta og informasjon. Likevel sitter jeg med en følelse av å være fremst i en diger sal, der hvem som helst kan kaste fram de villeste påstander om hvor grusom jeg er, som jeg svarer korrekt på. Når jeg har svart etter beste evne, er det alltid noen som vrenger og vrir på svaret mitt, og snur det til noe helt annet enn det jeg mente å si. Når jeg så har svart på alle beskyldningene som et helt nettsamfunn kan komme med, så er det alltid noen som begynner forfra igjen, og gjentar beskyldningene som ble sagt tidligere.  

Hvis det går noen timer at jeg ikke er tilstede på Facebook, for eksempel av familiære grunner, så fortsetter bare diskusjonen, der beskyldningene blir verre og verre.  
Jeg skal være den første til å innrømme at dette går inn på meg. Jeg mister nattesøvnen, jeg får hjertebank og blir sittende hele dagen og tenke ut gode svar på påstandene. Jeg forsto ikke at jeg var fanget inn i en boble, som slukte all energien min, før min treårige sønn plutselig spurte:
"Pappa,  hvor har du vært?" Jeg svarte som sant var at jeg har jo sittet her sammen med dere hele tiden. Men han var ikke fornøyd:
"Pappa, hvor har du egentlig vært?"

Saken i et nøtteskall
Det var først da en kompis som vanligvis ikke er på Facebook ringte meg, at jeg forsto saken helt. Jeg forklarte som sant var at noen oppfordret til boikott av Isogaisa, og satte i gang hatkampanje på Facebook for at jeg eier varemerket Chaga™

 Først forsto han ikke helt, men han er en saklig fyr, som ikke gir seg før han forstår en sak full ut. Så han begynte å spørre om detaljene. Jeg svarte og forklarte, gjentok noe av det som hadde blitt skrevet, og forklarte mine svar.  Til slutt forsto han endelig, og oppsummerte kort:
"Altså,Varemerkeregisteret  har godkjent chaga som merkevare, og derfor oppfordres det til boikott av Isogaisa festivalen?
"Øh, ja" svarte jeg betuttet. Det var jo hele saken i et nøtteskall.
"Men eg skynar inkje" (han kommer fra et avholl på vestlandet) "Kva har det eigentleg med deg å gjera"
"Øh, det vet jeg faktisk ikke. Jo, det er jeg som utsettes for netthets," svarte jeg kort.
"Jaja, du får be dei henvenda seg til rette instans" fastslo han kort.
Enkelt og greit.

Forskjellige årsaker

Men i ettertid har jeg begynt å filosofere litt over hva det var som skapte slik utrolig raseri og usakelig mobbing? Jeg har kommet fram til 5 årsaksammenhenger:

1. Frykt
Berettiget harme over at noen kan eie et merkevarenavn på en gave fra naturen. På samme måte som om noen eier navnet tyttebær eller blåbær.
Akkurat der vil jeg tilføye at det er faktisk svært få i Norge som vet hva chaga er. Skulle tippe under 1% av befolkningen. Men i en subkultur der ordet brukes til daglig, oppfattes det som like vanlig som til eksempel blåbær eller tyttebær. Hvis man leter i gamle bøker (av papir) så kalles soppen for Kreftkjuke. Men virkelighetsforståelsen til brukere av ordet tilsier at sånne ord kan ingen eie. Den frykten har jeg absolutt forståelse for.

2. Manglende innsikt.
Man forveksler Varemerkeregistret med Patentregistret. Man tror at undertegnede kan med loven i hånd nekte noen å drikke chaga, eller pålegge en avgift for at noen for eksempel holder en chagaseremoni. Man tror at jeg kan nekte folk å høste sin egen chaga. Alt dette er fullstendig absurd, og tatt helt ut av sammenheng.

3. Frustrerte konkurrenter
Ved nærmere undersøkelse viste det seg at mange av de som var mest iherdig og krasse, sjøl selger chaga. Selv om jeg gikk straks ut og forklarte at jeg absolutt ikke har tenkt å bry hodet mitt med småskalasalg, og at jeg synes konkurranse er bare sunt, så var det vel noen som ville nytte høvet til å sende noen stikk til meg, som de betrakter som en brysom konkurrent. (Nederst finner du en oppsummering av mine svar på Facebook og blogger)

4. Stereotypisering av oss samer
Dessverre er det mange som har en oppfatning om samer som er, for å si det mildt, en smule gammeldags. En same skal være en liten, hjulbeint fyr, som bor på fjellet hele vinteren sammen med reinflokken. Om sommeren står han med lua i handa, i veikanten og fallbyr sine varer. Han er litt enfoldig, litt naiv, dårlig i norsk og har absolutt ingen forståelse for markedskrefter eller regnskaps og bokføringslover. Men han har greie på naturen, fjellet og de åndelige kreftene. I verste fall kan han sende gand etter deg, hvis du irriterer han.
Til dere som har denne oppfatningen: Jeg beklager, men sånn er det ikke! Du finner samer i reindrifta, (ca 7 %) i skoleverket, i næringslivet, i Forsvaret, i Politiet, i fiskeflåten, i landbruket og alle andre yrkesgrupper som finnes i Norge.  Du finner samiske professorer, samiske bedriftsledere, ja til og med skarpskodde samiske advokater.
At en same har fulgt rådene fra Merkevareregistret og fått enerett på bruk av chaga-navnet stemmer nok kjempedårlig med stereotypen mange har. Litt skuffende er det selvfølgelig at netthetsen foregikk på Facebook siden til Sjamanistisk Forbund. (Altså ikke nødvendigvis medlemmer i sjølve organisasjonen) Jeg innbilte  meg virkelig at mennesker med sjamanistisk tankegang lå litt foran der.  Samtidig kan jeg nevne at ofte opplever jeg at folk reagerer når de hører at undertegnede driver med sjamanisme, og har nylig studert på Handelshøgskolen BI. Konklusjonen er at mange reagerte ganske enkelt for at jeg ikke stemmer med deres oppfatning av hva en same er og ikke er.

5. Nett-troll
Det er alltids noen som synes det er behagelig å sitte trygt foran sin egen PC og slenge med leppa. Enkelte har utviklet det til en profesjon å skjelle ut hvem det måtte være. På TV2 var det for ikke så lenge siden et TV-program, der de forsøkte å intervjue de verste nett-trollene. Noen sto for det de sa, men modererte seg litt på TV, noen beklaget det hele, men de fleste skygget unna så snart TV2 dukket opp, sammen med de personene de hadde hetset.

Uten at jeg kan finne bevis for det, så sitter jeg med en bestemt følelse at 4 og 5 er litt sammenblandet. Altså de som har de rareste oppfatninger om oss samer også er nett-troll.

Debatten foregår ennå

I rettferdighetens navn skal jeg ta med at han som startet det hele (og sjøl driver med sjamansime) og oppfordret til boikott av Isogaisa, faktisk hadde vett nok til å fjerne hele innlegget, med svar og tilsvar, da jeg utdypet svaret mitt. Skjønt ingen av de fantastiske menneskene som legger sjela si å arrangere verdens eneste sjamanfestival, har fått noen form for beklagelse.
Men debatten blusset likevel opp igjen og tar vel neppe slutt med det første. Jeg vil her berømme administrator for nevnte Facebook side for faktisk å være i stand til å fjerne de mest usaklige og stygge kommentarene. La også merke til at administratoren ble mer og mer "streng" utover i debatten. Det er som kjent en hårfin ballanse mellom saklig kritikk og mobbing. 

Saken kort oppsummert

Her er saken kort oppsummert. Siden blogginnlegget er fjernet så blir det etter hukommelsen:

En blogger fra Bergen oppfordret til boikott av Isogaisa festivalen for at undertegnede eier rettighetene til varemerket Chaga. Link blir lagt på FB siden til Sjamanistisk Forbund.
Jeg svarer straks på bloggen at hensikten med å søke om rettighet til chaganavnet var ganske enkelt at jeg ville unngå at noen andre gjorde det, og med loven i hånd kan skvise meg ut av et marked jeg sjøl har bygd opp. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg med konkurrenter, siden jeg synes konkurranse er sunt. Etter en stund blir både FB linken og blogginnlegget fjernet.

Samtidig skriver en dame på samme FB side "Kan det være lovlig å trademarke ville vekster i naturen," med link til Isogaisas nettside. Den står ennå. Den enkelte kan selvfølgelig gå inn på siden og lese, men kort oppsummert har jeg forklart at jeg ikke har tenkt å bry meg med småskalasalg, og at søknaden ble sendt for at ikke kyniske multinasjonale legemiddelfirma skulle overta hele chagamarkedet og stille oss småforhandlere for retten. Derfor står det TM på nettsiden. Signalet til store kommersielle aktører er at den som driver nettbutikken ikke er en enfoldig same,  som de kan skvise ut av markedet.
Det ble skrevet mye rart, men jeg klipper og limer en setning fra et langt innlegg av en dame ved navn Lena: "Ronald Kvernmo har hatt TM på Chaga siden 2014. Er det noen der ute som har blitt nektet å bruke navnet, selge, plukke, drikke, holde seremonier med chaga av han?"

Svaret er selvfølgelig nei...

Den samiske metode
Svaret er nei, for jeg har da virkelig annet å tenke på. Vi er en stor familie, vi skal snart flytte og vi skal snart arrangere Isogaisa. Den beste beskyttelsen av sitt varemerke og eventuelle patenter er å markedsføre og selge sitt eget produkt. Jeg og Beate, med småungene og en campingvogn på slep, har de siste årene reist land og strand rundt og healet, servert chagate, fortalt om chaga, holdt seremonier, vist film fra Isogaisa og ikke minst truffet utrolig mange hyggelige mennesker. Den type "varemerkebeskyttelse" foretrekker jeg. Det har jeg lært på BI, men det er faktisk også den samiske metoden...

Isogaisa aften i Fauske