Historien om Chaga AS, del 1.

Dette er en liten historie om hvordan og hvorfor jeg begynte å produsere og selge chaga. Historien er delt i to, del 1 handler om begynnelsen og de første bestillingene, del 2 handler om da jeg skulle forklare dette til regnskapsføreren, samt møte med en grunneier. Del to kommer om noen dager, følg med!

Enorm kraftig te!
Det begynte den 11.11.2011 Det var da jeg og Beate, min samboer, skulle arrangere Mini-Isogaisa i Harstad. Det var et koselig lite arrangement i en diger lavvu utenfor byen. Det kom vel 50-60 personer dit. I løpet av kvelden kom noaide Eirik Myrhaug dit og holdt chaga seremoni. Vi kokte en diger gryte chagate og delte ut chagate til alle frammøtte. 

Men det ble litt chaga til overs etter arrangementet, så vi tok med oss resterende heim for å prøve. En liten kopp chaga hver morgen kunne vel ikke skade. Jeg aner ikke hva som skjedde, men sånn cirka ni måneder senere ble Iskku-Mahtti født! Ett år etterpå var Beate gravid igjen: april i fjor ble også Raija Aliinna født. To søte små barn kom til verden med vel halvannet år i mellom. Endatil etter at legen påsto at det ikke skulle gå an...
Etter det fikk Beate chagaforbud.

Andre sanser
Men chaga var spennende, så jeg skulle ut å finne chaga. Til å begynne med gikk jeg litt på måfå i skogen. Først fant jeg lite, men jeg fikk da frisk luft i massevis. Men en dag skjønte jeg at man også må bruke andre sanser enn øynene. Bahkkol olmmai (chagaånden) finnes over alt, men noen plasser er han sterkere. Oppdaga at her i Målselv er det veldig mye fin gammel skog. Etter en stund kunne jeg føle sterkest nærvær der man normalt ikke ferdes. Steder med vassjuk jord, ulendt terreng, høyt gress og mye underskog er heimplassen til Bahkkol olmmai.  Eller på vinteren der det er dårlig skiføre, mye løssnø og vanskelig å gå. Jeg har også gjort avtale med Bahkkol olmmai om å alltid la det være litt chaga igjen på stammen. Slik at chagaen kan vokse ut igjen. Altså aldri bli for grådig. Så nå finner jeg masse chaga.

Man skal dele

Det er en gammel samisk tradisjon å dele av det naturens goder. Mi slekt praktiserer fremdeles ordningen med at når man har vært på fjorden og fått masse fisk så drar man alltid innom slekt og venner på veien heim.  Tante liker fersk lever, onkel bruker alltid å salte seien, og Olga, som bor alene og ikke er mi slekt, har aldri noen som gir henne fisk. Av meg får hun alltid et par hyser som hun lager fiskekaker av.  Sånne tradisjoner er vel ikke helt i tråd med moderne momsregler og regnskapskrav, men det får bare stå sin prøve.

Jeg hadde alltid chaga i bilen og ga bort gratis til de som spurte. Naturens gaver skal man dele med de som trenger. Ofte var det syke folk som hadde håp om lindring. Jeg fikk telefoner fra hele landet, der folk sjøl tilbød seg å betale for chagaen. Mange  sa de følte seg uvel hvis de ikke fikk betale for produktet. En 82 åring fra Lofoten prata om at det kunne på en måte bli uballanse i sjela, hvis han ikke fikk gi noe tilbake. Da jeg svarte at det ikke var så nøye, fikk jeg litt tilsnakk fra en gammel respektabel fisker, som han sa: "Du må  f.... ikke gå rundt å tru at æ e  en forb.. turist som ikke har råd å gjøre opp for seg."  Nei, det trudde jeg ikke, fikk jeg svart.  Han ble blid da han fikk kontonummeret mitt.
Etter hvert gikk det faktisk helt av seg sjøl uten at jeg trengte bruke ressurser på markedsføring. Jeg fikk stadig spørsmål om chaga, siden folk vet jeg bor i de dype skoger i Målselv.  

Produksjon
Jeg bare fant en fornuftig måte å tørke, pakke og sende chaga til de som spurte. Klarte også på egen hånd å få til en nettbutikk der kundene betaler direkte med visakortet. Så nå går greit: Jeg ferdes mye i skogen og plukker chaga, det er den beste delen av virksomheten. Jeg tørker chagaen i et eget tørkerom, etter at Beate utviste både meg og chagaen i fra kjøkkenet. Og jeg pakker og sender over hele landet, også til Sverige. Ja, jeg har til og med send et par pakker til Thailand! Etter som jeg forsto så var det en nordmann der med en ung thailandsk kone som bestilte. Jeg forsto fort at de slet litt med samlivet, og at noen i familien trengte en innsprøytning av gode energier.

 Landpostbudet har sluttet å forundre seg over alle forsendelsene jeg kommer med, ja vi er faktisk på fornavn.  Etter jul skal jeg prøve å innføre kaffe/chagapause her i Fagerfjell for Postens fast ansatte landpostbud.

Større og større
En dag ringte det en ung, energisk dame, med hovedstadsdialekt, fra en butikk-kjede for helsekost. Jeg sto i stigen øverst i mønet for å lage et bur til å tørke kobbekjøtt i. Det er ganske vindstille her i Fagerfjell, så man må henge kjøttet høyest mulig. Men den dagen var langt i fra vindstille, det blåste iskald gufs fra nordøst, den vindretningen som tar best her. Jeg trudde først det var telefonselger som ville selge meg noe, og hadde mest lyst til å legge på og spikre ferdig, men etter en stund i østavinden så gikk det opp for meg at hun ikke ville selge, men heller kjøpe noe. Da hun antydet 200 pakker chaga ble jeg så forfjamset at jeg mistet hammeren i snøen. Jeg forklarte henne at hun var kommet til Ronald Kvernmo i Fagerfjell, og lurte på om hun hadde ringt feil. Da forklarte hun (i en tone man bruker på førsteklassinger) at hun var innkjøpssjef for 25 helsekostbutikker på Østlandet, at hun trengte chaga og at hun aldeles ikke hadde ringt feil.  Etter litt parlamentering fikk jeg omsider fram at dette måtte jeg tenke på, og lurte på om hun kunne sende meg et brev. Igjen kom det lynkjapt på hovedstadsdialekt at hun allerede hadde sent meg e-mail og at hun så fram til å høre fra meg med det første, før hun la på. Jeg fikk omsider klatret ned fra stigen og fant hammeren i snøen, før jeg nokså fortumlet gikk inn å sjekket mail.  Joda, det stemte, hun ønsket 200 pakker chaga. Heldigvis hadde jeg masse ferdigtørket chaga, etter at jeg hadde kommet over noen svære eksemplarer et par uker tidligere. Da var det ikke annet å gjøre enn å veie opp og pakke 200 poser. Det var forresten den dagen jeg og chagaen ble utvist fra kjøkkenet. Jeg ble også utvist fra stua, gangen, vaskerommet og yttergangen. Beate mente det ble for mye chagastøv i huset. Og chaga er som kjent en sopp: "Chagate er helt sikkert sunt å drikke, men neppe særlig sunt å puste inn" mente hun. Det var også den dagen jeg investerte i en støvmaske.

Etter hvert kom det flere bestillinger fra den energiske dama med hovedstadsdialekt, og fra andre detaljister, men første bestilling er den jeg husker best. Jeg fikk til og med tilsendt en e-mail med forklaring på hvordan man går fram for å sende henne en faktura på riktig måte.

Fortsettelse følger... Neste gang skal jeg fortelle om møtet med regnskapsføreren og en grunneier. Det ble litt spesielt...