Historien om Chaga AS del 2

Dette er en liten historie om hvordan og hvorfor jeg begynte å produsere og selge chaga. Historien er delt i to, del 1 handler om begynnelsen og de første bestillingene, del 2 handler om da jeg skulle forklare dette til regnskapsføreren, møte med en grunneier, og produktutvikling.  Her kommer del 2:

Regnskapsføreren

Heldigvis finnes det samiske regnskapsførere med enorm tålmodighet, og med imponerende pedagogiske evner. Nyetablerte sjølstendig næringsdrivende med sjølproduserte naturprodukter, i kombinasjon med nokså manglende forståelse for norsk standard bokføringsnorm, kan nok gi enhver regnskapsfører grå hår i hodet. Men som sagt, noen mennesker er fantastiske. Skjønt kundeforholdet hang i en tynn tråd den januardagen, da vi for første gang skulle ta årsoppgjør. At chaga i hele tatt kunne generere inntekter syntes regnskapsføreren var litt rart. Da vi skulle fylle ut næringsoppgaven startet problemene.  Først forsto han ikke at det skulle stå kr 0.- på post "0140 Innkjøpte varer for videresalg." Jeg hadde ganske enkelt glemt å fortelle at jeg kjøper ikke chaga, men finner det i skogen. Så jeg tok meg tid til å fortelle om hvordan man leter etter chaga. "Man bare følger sine instinkter" forklarte jeg enkelt. Det godtok han heldigvis, etter en liten tenkepause.  

Varelager i naturen
Det var først når jeg skulle anslå verdien på det totale varelager at det nyetablerte kundeforholdet holdt på å skjære seg fullstendig, nesten før det var kommet i gang. Jeg mente at varelageret mitt er i skogen, og totalt kan det dreie seg om flere hundre tonn chaga i hele Troms Fylke.  Og påståelig som jeg kan være, (ifølge samboeren) så tenkte jeg at her var det nok best å være mest mulig ærlig. Så jeg begynte å beregne verdien på det "totale varelager" og etter hvert operere med tall, med langt flere nuller en jeg kunne telle. Det var da han henta kaffe, tok en god støyt chaga oppi, satte seg rolig ned og forklarte, i samme tone som den energiske dame fra hovedstaden, altså slik man forklarer førsteklassinger: "Varelageret i dette tilfellet gjelder kun det som er innomhus, helst i det rommet som du vanligvis bruker som lager. Det som er i skogen, enten på statens eller andres eiendom skal absolutt ikke regnes som varelager. Ei heller som stående kapital."  Etter litt diskusjon så endte også post 170 Sum totale varelageret med kr 0.- Jeg kom plutselig på at jeg hadde gitt bort all chagaen som var igjen på lager, i julegave. Derfor var jeg helt fri ved årsskiftet. Jeg hadde regna med at det skulle bli godt skiføre utpå nyåret slik at jeg kom meg ut for å finne mer chaga. Men jeg la merke til at regnskapsføreren satt lenge å stirret på dataskjermens pausebilde uten å si noe, mens han pustet tungt. Best å ikke forstyrre, tenkte jeg...

Selvangivelsen for næringsdrivende ble innlevert i tide og godkjent. Takk til regnskapsføreren.

Jeg er ikke blitt rik av chagaen, langt ifra. Men litt inntekt har det blitt. Så mitt lille enkeltpersonforetak er nylig blitt utvidet til aksjeselskap. Bokføringen blir greiere. Når man har AS blir det mye enklere å skille private utgifter fra bedriftens utgifter. Sa regnskapsføreren. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva han mente med det...

Grunneieren
Det å gå rundt i skogen å plukke chaga kan gi forskjellige typer naturopplevelser. Noen ganger er det -25 og litt kaldgufs, mens i sommer var det flere uker med +31 og millioner av klegg. Og en dag i juni snødde det plutselig. Men den turen jeg husker best var en gang sist vinter. Det hadde nylig regnet masse så snøen var råtten. Derfor gikk jeg på truger etter en skutervei. Men selv der sank jeg ned. Jeg fant litt chaga, men da jeg kom til bilen kom det en nokså myndig herre som mente at han var grunneier, og lurte på hva jeg drev med på hans eiendom. Jeg sa som sant var at jeg plukker sopp. "Hva slags sopp plukker man i februar?" lurte han på. Da jeg visste han chagaen jeg hadde funnet, så ble han mer avslappet og beint fram vennlig i tonen. Så jeg tok meg tid til å forklare om chagaens fortreffelighet. "Chaga er betennelseshemmende, den styrker immunforsvaret, inneholder melanin så man blir fortere brun og ikke minst er den en fantastisk drikk for å forebygge og behandle kreft."  Han nikket interessert. Jeg fortsatte: "Chaga er magestyrkende, leverstyrkende, virushemmende, og ikke minst er den en kraftig antioksidant."  "Jaha," svarte grunneieren. Engasjert fortsatte jeg å ramse opp chagaens fortreffelighet, og da jeg kom til det punktet med at chaga også er en hellig drikk, så begynte han å flakke med blikket. Mens jeg trakk pusten for å fortelle mer om den fantastiske drikken, så sa han bare et kort ok, og gikk. Uten å si noe mer. Så jeg ropte etter han at chaga også regnes som verdens sterkeste antioksidant, og at i mange land bruker man chaga som styrkedrikk. Grunneieren bare økte farten...
I etterkant kan man vel tolke det dit hen at det var greit at man plukker chaga på hans eiendom. Tror jeg...

Produktutvikling

Man skal utvikle seg og tenke nytt. Det har jeg skjønt. Så jeg tok med meg chagaen og dro innom Bioform i Sørreisa, og lurte på om de ville koke dette til meg. Direktøren hadde hatt samarbeid med en bedrift i Finland, der de foredler chaga, så dette kjente han til. Fabrikken har utstyr for koking, tapping,  etiketter og forsegling av flasker. Og de er som sagt vant til å produsere litt av hvert. Men jeg synes de ansatte i bedriften glodde unødvendig mye da jeg kom bærende med 50 liter malt og tørket chaga, klar for koking. Når chagaen er malt og tørket ligner den faktisk ganske mye på kaffe. Men det ser ut til at ideen fungerer og vi produserer ferdig chagakonsentrat til unge mennesker, som er på farten. Dagens unge har ganske enkelt ikke tid til å stille seg opp å koke sjøl. For  å få en god chagate må den kokes i minimum 2 timer. 

Strenge hygienekrav

Jeg oppdaga også at produksjon av helsekost krever meget strenge hygienekrav og rutiner. Produksjonslederen på Bioform sendte et oppgitt blikk på det lange håret mitt, mens han mumlet noe om badehette eller noe sånt.  Da jeg fem minutter senere fikk et hosteanfall i garderoben så fikk han igjen dype rynker i pannen. "Ungene har hatt med seg forkjølelsesvirus fra barnehagen, forklarte jeg. Produksjonslederen svarte ikke.  Men da han oppdaga at jeg spankulerte rundt  i fabrikklokalet i en kamuflasjebukse med oljeflekker, hadde han fått nok. Vennlig, men bestemt ble jeg kastet ut av fabrikken. "Hele deg utgjør jo en sikkerhetsrisiko" forklarte han enkelt. Jeg ble bedt om å komme tilbake når flaskene var klare. Da skulle de sette det ferdige produkt på utsiden...