Kan alle drive med sjamanisme?

                                                                                                            Nettbutikk

Like før Isogaisa festivalen, da vi var på ferie, møtte jeg noen fjerne slektninger. Det ble et hyggelig gjensyn med mennesker jeg ikke hadde sett på mange år. Selvfølgelig begynte jeg å fortelle om Isogaisafestivalen og alt det spennende som skulle skje. Jeg nyttet også høve til å invitere folkene til festivalen. “Jeg vet ikke om det går, vi er jo ikke sjamaner. Må man ikke være sjaman for å drive med sjamanisme?” Jeg lo, og forklarte at riktignok har det dukket opp veldig mange sjølutnevnte sjamaner de siste årene, men nei, man må ikke være sjaman for å drive med sjamanisme. Man må vel heller ikke være prest for å gå i kirka. Dette godtok mine slektninger, og jaggu dukket de ikke opp på Isogaisa.

Sjamanisme  -  sjaman?

Men det er egentlig et betimelig spørsmål. Hvem kan drive med sjamanisme? Og når man driver med sjamanisme blir man da automatisk sjaman?
Det er en vanskelig problemstilling, men først vil jeg definere begrepet sjaman. Ordet sjaman kommer fra Russland, og betyr “den som vet” på et av stammespråkene.  Religionshistorikeren Mircea Eliade har uttrykt sjamanismens kjerne: «En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for å bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.» På samisk sier vi noaide, som betyr bare “Den som ser”

Men hva skal vi kalle alle vi som liker meditasjon, kraftdyr, kontakt med naturen og ikke minst trommereiser? I mange stammesamfunn utgjør de bare folket. I Sápmi var det en gang i tiden en tromme i hvert telt, der en i familien brukte tromma hver dag til å avklare daglige gjøremål. Større oppgaver ble overlatt til stammens sjaman.  Mange stammer i Amazonas lever faktisk etter sjamanistiske prinsipper den dag i dag. Det vil si de mediterer, de er med på sjamanistiske seremonier og ikke minst naturen er religionen deres. Men likevel har stammen bare en sjaman.

I dagens moderne samfunn, der vi må sette folk i bås, slik at vi sjøl skjønner sammenhengen,  kan det  være greit og gi oss et navn eller en betegnelse. Altså oss som praktiserer sjamanisme, uten å skryte på seg at man er stammens sjaman. Hva slags navn skulle det være? 
Svaret er utrolig enkelt: Vi er sjamanister! Enkelt og greit. 

Samfunnet avgjør
Så kan man like enkelt overlate til andre, for eksempel sin slekt, sitt lokalsamfunn eller kanskje sine studenter (for de som har) til å avgjøre om den enkelte har gjort seg fortjent til tittelen sjaman.

Så svaret  blir følgende: Alle kan drive med sjamanisme! Slik det passer seg for den enkelte. Nei, man blir ikke automatisk sjaman, av å drive med sjamanisme.
I samisk sammenheng så har ALDRI sjamaner utnevnt seg sjøl. Det har siidaen eller stammen gjort.  Kort sagt, gjør det du vil, søk kunnskap fra bøker, filmer og mennesker du har tillit til, og driv med sjamanisme så mye du måtte ønske. 

Hvordan begynne?

Så kommer neste spørsmål: Hvordan gjør jeg det? Hvor skal jeg begynne?
Akkurat det kan jeg hjelpe deg med. Snart er tredje opplag til boka “Sjamanens Hemmeligheter” ferdigtrykket. Den kommer snart i nettbutikken, men du kan allerede nå forhåndsbestille. Det er en grei innføring i sjamanisme. Der finner du også en del henvisninger til hvor du kan søke mer kunnskap.

I tillegg bruker jeg å ha direktesendinger onsdager på denne Facebook siden, der jeg forteller om sjamanismen slik jeg forstår den. 

 Andre?

Hva hvis jeg tilhører statskirken eller tror på noe annet?
Fremdeles ingen problem. For min del kan den enkelte tro på hva hun/han vil. Omså du trur på julenissen. Jeg har ingen interesse av å forkynne eller omvende noen. Trommereise er en meditasjonsteknikk. Og så vidt jeg kjenner til , så foregår meditasjon i de fleste religioner, til og med blant ateister (Hedninger! J ) En gang jeg holdte et sjamankurs, så deltok blant annet en prest, en religionsstudent og to som tilhørte Humanetisk Forbund. 

Panikk!

Da jeg studerte religionsfag på Universitetet i Tromsø, kom det to medstudenter og spurte om jeg ville tromme for dem. Ene kom fra Indonesia og andre Norge/Pakistan. Begge var muslimer. Jeg ble litt overrasket, og måtte på stedet svelge en masse fordommer om muslimer. Vi trommet, mediterte og de hadde til og med møtt sine kraftdyr. Jeg fortalte om samisk kultur, sjamanisme og hva kraftdyr kan bety.

Da vi var ferdige så spurte de om jeg brukte helbrede  folk. Jeg måtte bare svare bekreftende på det. Så lurte de på om jeg brukte ha elever. Jeg svarte som sant var at jeg brukte å holde kurs i sjamanisme. Så kom neste spørsmål: “Bruker du å hjelpe folk, som for eksempel er i en livskrise?” Jeg svarte litt forvirret at, ja det hender.  Da smilte de to kvinnene. De så på hverandre og nikket: “ Da er du en imam”  Jeg fikk nesten panikk, og tenkte på Afganistan, krigsherrer og alt annet negativt jeg forbinder med imamer. Dette så de, så de la til: “Imamer er veldig snille og hjelper folk, Islam er en veldig fredelig religion.”  Jeg hadde fremdeles litt panikk og utbrøt: “Nei, vi har ikke imamer i Sápmi” Men de var like rolige og vennlige og forklarte bare: “Ja dere har sikkert et annet ord for imamer, syns jeg hørte ordet noaide tidligere i dag” Jeg ble målløs. Tusen tanker raste gjennom hodet mitt. Dette hadde jeg aldri hørt før. Det var da jenta fra Indonesia avbrøt tankerekken: “Skal vi spille kort?”

Så spilte vi kort. Etter å ha tapt et par runder i Amerikaner, så spurte plutselig den norsk-pakistanske jenta: “Ronald, hva slags kraftdyr har du?” Jeg ble først litt satt ut, men jeg svarte at jeg har mange kraftdyr, siden jeg helbreder. Men akkurat nå har jeg en enhjørning.
Så kom neste spørsmål: “Hvilken farge har du på auraen din?”  Jeg tenkte tilbake på en alternativmesse, da jeg fikk målt auraen: “Den har ikke farge, den er bare et lys”.  Da nikket de igjen og mumlet ordet Imam igjen. Så forklarte de: “Profeten (fred være med han) red til himmelen på en enhjørning, og hans aura var bare et eneste lys. Derfor vil alle hans tjenere, det vil si imamer, ha enhjørning som kraftdyr, og lysende aura.”