Her om dagen havnet jeg i en ganske utsøkt posisjon. Jeg ble
sittende til bords sammen med bare utlendinger. Felles var at alle bor i Norge,
men ingen av dem hadde vokst opp i Kongeriket. Noen hadde bodd her lenge, og
noen hadde bodd bare noen år.
Da jeg kom med spørsmålet om hva de synes om Norge og
nordmenn, så ble det stille rundt bordet. Ingen ville si noe. Men jeg fikk dem
litt på glid da jeg begynte å snakke om at mange nordmenn er sjølgode og trur
at Norge er verdens navle.
Bortskjemt, men snille nordlendinger
"Jeg synes
nordmenn er uhøflige. Ingen reiser seg for gravide på buss eller t-bane,"
mente en dame. De andre nikket bekreftende. "Jeg bruker å gjøre det", kunne jeg fortelle. "Men ofte blir jeg avvist og nærmest bedt om
å passe mine egne saker." "Ja, det stemmer at det er slik", kom
det fra Carlos fra Brasil. "Det er egentlig
de norske kvinnene sin feil at norske menn er så uhøflige. Dere tør ikke være
høflige" Latteren runget, nå
var diskusjonen i gang...
Natasha og Svetlana fra Nordvest-Russland har bodd i Norge
siden slutten av 90 tallet: "Det
virker som at mange nordmenn ikke er vant til hardt arbeid, og at dere
forventer at alt skal ordne seg for dere, siden dere er født norsk!" kom
det fra Svetlana . Hmm, det er jo
ikke noe nytt, tenkte jeg. Venninna ville moderere henne litt og avbrøt: "Ja, nordmenn kan være litt trege i
blant, men samtidig blid og positiv til det meste. Jeg synes også at folk i
nord er litt snillere enn søringer" sa hun i fullt alvor. Hmm
interessant, tenkte jeg.
Offentlig "høflighet"
En fransk student hadde hørt på oss en stund. Han mente at
politiet i Norge er utrolig høflige og korrekte. I hvert fall i forhold til fransk politi. Selv om dere ikke bruker DE formen i Norge
så synes jeg at offentlige tjenestemenn i Norge er dyktige. Kanskje de fremste i Europa."
"Jeg vet ikke det" kom det fra en polsk snekker. " Hvis man ringer en offentlig etat i
Norge, så kan de finne på å gi deg informasjon som er helt feil, i stedet for å
innrømme at de ikke har peiling. " "Er
det NAV du har vært i kontakt med," lurte jeg. "Neida, jeg har vært i kontakt med Skatteetaten og UDI." svarte
han. Jaja, man trenger vel ikke være utlending for å oppdage akkurat det. Norge har aldri vært berømt for fremragende
kompetanse og imøtekommenhet i det offentlige.
Kjølige
"Det rareste med
nordmenn er festkulturen," kunne en tsjekker fortelle. "Vanligvis er nordmenn reserverte og
kjølige, men etter litt alkohol så kvikner dere til. Snakker og danser med
alle, men neste dag er dere like
kjølige, og hilser knapt. Det virker som om dere er redd andre
mennesker." De andre ved bordet nikke bifallende. Flere hadde gjort
samme erfaring, noen snakka om at årsaken er at nordmenn er så selvopptatte at
de dyrker sitt ego i stillhet.
Et ungt par satt nederst ved bordet. Jenta kom fra Sibir og
mannen fra Bosnia. De hadde sittet i stillhet å hørt på oss. Men da reagerte bosnieren.
"Jeg vet ikke om jeg er helt enig
med dere. Har det ikke vært for norske soldater så hadde jeg antakeligvis
ligget i en massegrav nå!" Det ble helt stille i rommet, og alle
snudde seg mot mannen.
Reddet av norske soldater
"Hva skjedde?
spurte Carlos. Han var den eneste i rommet som ikke syntes det var uhøflig å
spørre så direkte. "Det var i 1994. Jeg
var ikke så gammel, så jeg husker ikke så mye. Men jeg husker at landsbyen jeg
bodde i hadde vært beleiret ganske lenge. En dag kom det norske soldater til
landsbyen og evakuerte sivile. Nordmennene ga oss mat, og legehjelp. Deretter
ble vi sendt til en trygg flyktningleir. Mora mi likte nordmennene og så derfor søkte
vi om politisk asyl i Norge. Senere fikk vi høre at landsbyen ble jevnet med
jorden rett etter at vi var dratt," fortalte han med lav stemme. Norge er et fint land og nordmenn er gode
mennesker. Vi fikk også høre senere at de norske soldatene hadde handlet mot
ordre da de reddet oss" la han
til. "Mot ordre?" spurte
Carlos overrasket. "Ja", svarte
bosnieren." Så vidt jeg vet så var
det USA som styrte showet den gangen."
Det ble helt stille i rommet. Noen så i bordet, og noen så
ut av vinduet. Ingen hadde lenger lyst til å fortsette diskusjonen. De fleste
så for seg krigens redsler. Jeg ble satt litt ut av denne historien.
Diskusjonen hadde jo begynt så lystig. Jeg så på mannen fra Bosnia. Han hadde
tydeligvis ikke mer han ville fortelle, han trengte det ikke heller. Jeg tror de fleste rundt bordet kjenner til amerikanernes prioriteringer i slike situasjoner.
Litt chaga
For å lette stemningen så datt det ut av meg: Har noen av dere smakt chagate? Men da våknet jenta fra Sibir: "Hæ, drikker dere chaga her i
Norge?" Hun smilte, men var tydelig overrasket. "Ja
visst," svarte jeg. "I
massevis!" Men hun var
fremdeles i tvil: "Du mener altså
sånn sopp som vokser på bjørk?" "Ja, det stemmer, chaga fra bjørk"
svarte jeg. "Ja det brukte faren
min å drikke. Han blanda den med te." fortalte hun.
"Tilfeldigvis" hadde jeg ferdig kokt chagate med ingefær og litt honning i reisebagen. Det har etter hvert blitt en vane. Man vet aldri når man får bruk for litt chaga. Stemningen lettet da jeg serverte chagate til alle. De andre damene fra Russland gjenkjente også smaken av chaga. "Det drakk vi når vi manglet kaffe og te" kunne de fortelle.
"Tilfeldigvis" hadde jeg ferdig kokt chagate med ingefær og litt honning i reisebagen. Det har etter hvert blitt en vane. Man vet aldri når man får bruk for litt chaga. Stemningen lettet da jeg serverte chagate til alle. De andre damene fra Russland gjenkjente også smaken av chaga. "Det drakk vi når vi manglet kaffe og te" kunne de fortelle.
Norsk mage
"Beskriv
gjennomsnittsnordmannen," forsøkte jeg igjen. "Ha ha, det er enkelt," mente Natasha: "Han er rundt 30, har blå øyne og litt mage.
Han liker å slappe av i sin skinnsofa, foran TV, etter jobb. I helga drar han på hytta."
"Ja, det stemmer," mente venninna. "Vanligvis steller han pent med familien og med naturen," la
hun til. Hun fortsatte: "Nordmenn er
sjarmerende naive, og trur resten av verden er skrudd sammen på samme måte som
det norske samfunnet. Men det er jo vanskelig å se hvordan mennesker i andre
land lever, når man har en nisselue tredd langt nedover ansiktet!" Nytt
latterbrøl! Chagaen var visst i sterkeste laget...
Nisseluer og andre hodeplagg
Jaja, nordmenn har nisseluen over øynene, russere har en skinnlue tredd nedover ørene, slik at
de ikke ser noe, men kun hører hva Putin sier. Franskmenn har alpeluen for
langt fram. Amerikanere har cowboyhatt, slik at de blir ekstra tøff i trynet. Noen
har tyrolerhatt, og polakker bruker ikke hjelm. Felles er vel at de fleste
mennesker rundt omkring i verden har forskjellige oppfatninger om seg sjøl, om
nabolandene og resten av verden. De fleste med utgangspunkt i sin egen kultur.
Vi må bare godta at mennesker er forskjellig. Det kalles kulturforskjell.
Forøvrig finnes det nok flere likheter enn forskjeller i
kulturene uten at man tenker over det. En likhet som går igjen i de fleste
kulturer er gjensidig respekt og forståelse. Noe de fleste har. Uten den innstillingen hadde vi
neppe kunne sitte ved samme bord og diskutere saken. Og en god kopp chaga, selvfølgelig...
Glad att jag hittat din blogg! Inspirerande och stimulerande.
SvarSlettDette likte jeg å lese. Takk :)
SvarSlettFin lesning
SvarSlettFin lesning
SvarSlett