Kastet inn i forstandermøte

Gaasevik 21. mai 2016 (Setskog)

 
"Kosmologisk Livstro vil være med på å skape harmoni på vår klode
og arbeid for en bevissthet som er i samklang
med naturens åndskrefter, som skaper
kjærlighet i og mellom mennesker"

 
leste Steinar fra formålsparagrafen. "Hva kan man legge i det?" la han til. Hm, dette blir vanskelig å finne noen ens betydning på, tenkte jeg.  Samklang... litt gammelmodig språk også. Kjærlighet i og mellom mennesker... Jeg var forvirret. Jeg gikk fremdeles og tenkte på den netthetsen jeg nylig hadde blitt utsatt for. Jeg hadde jo akkurat opplevd at enkelte mennesker kun var i samklang når de skulle spre hat.  Og her satt jeg i møte med de andre forstanderne i Kosmologisk Livstro. Ikke bare å forstå helt hvor han ville hen, så jeg tidde mest, og ventet på en nærmere redegjørelse. 

"Vi er et fellesskap for healing av mennesket,
jorden og kosmos"

 
fortsatte han. Det ble litt diskusjon rundt bordet, uten at noen virket helt sikker i sin sak. "Kosmos," tenkte jeg. Hva er det? Greit at man har formålsparagraf, men den er vel kanskje noen år gammel. Temaer og ordlyden kan jo være utdatert, tenkte jeg. "Hva synes du Ronald" Jeg skvatt til, avbrutt midt i tankerekken. "Eh, jeg synes det høres greit ut, men hva er kosmos?" fikk jeg fram i en tone som jeg tror hørtes helt naturlig ut. De andre kikket interessert på meg. "Ja, hva er kosmos," gjentok Bonnie. Det ble litt diskusjon uten at vi kom fram til noe bestemt svar. Eirik var dessverre sjuk, så han kunne ikke delta. Vi fant ut at vi måtte ringe Eirik. Men først skulle vi gjennomgå resten av formålsparagrafen.

"De kosmiske lovene er grunnlaget for
 livskreftene i universet, som er i evig
rytmisk bevegelse, i konstant forandring og
nyskapning." 

Nå ble jeg litt mer engasjert.  Siden jeg har litegrann peiling på makroøkonomi så forklarte jeg at verdensøkonomien går i bølger, og akkurat slike bølger finner du i naturen, i årstidene, i havet, i luften, og i dyrepopulasjoner. Eneste forskjellen er at naturens bølger følger vanligvis en bestemt rytme, mens de økonomiske bølgedalene blir flatere og kortere etter hvert som mennesker lærer mer og mer. Slik at en økonomisk nedtur vanligvis følges av nyskapning og oppturer. Nå ble de andre forstanderne engasjert. Dette var tydeligvis nye toner i forsamlingen, tenkte jeg. Noen mente at menneskene ville utvikle en fullstendig ny forståelse og utvikle en helt ny delingsøkonomi. Andre mente at økonomien vi lever i er et nødvendig onde. Nå ble jeg mer engasjert! "De økonomiske systemene og ikke minst landets lover er skapt av mennesker, akkurat slike som meg og dere. Kanskje loven om alternativ behandling  som trådte i kraft i 2003 startet med at noen mennesker satt rundt et bord slik som vi gjør, og irriterte seg over den gamle kvakksalverloven." De andre nikket, og diskusjonen fortsatte.

Etter en stund kikket jeg på Steinar igjen, og vente på det endelige svaret. Men det kom ikke. Han bare fortsatte: 

"Mennesket er innbyrdes forbundet med alt i
universet og Kosmologisk Livstro anser det
som naturlig at menneskets sjel er evig
og lever gjennom mange liv."

"Hmm, enn hvis man ikke tror på gjenfødelse?" lurte jeg. Tenkte at det kunne være greit med litt diskusjon. Men det var ingen som nektet meg akkurat den tanken. Det ble ikke noen diskusjon om hvorvidt mennesket gjenfødes eller ei, siden akkurat det er vanskelig å bevise eller motbevise. Det må vel være opp til den enkelte å finne ut av, kom det fram.

Til slutt ringte vi Eirik. Han bare gjennomgikk litt mer om formålsparagrafen, men egentlig var det mest filosofiske betraktninger.

Resten av helga snakka vi mest om administrative saker, og om Isogaisa. Det vil si jeg snakket om Isogaisa. Jeg snakket så snart jeg fikk anledning. De andre lyttet interessert. Uten å gå lei...
På kvelden gikk vi i lavvuen og trommet.Det var koselig.

Søndagen var det styremøte, og da var hele styret på plass. Midt under en diskusjon kom det fram at en ung dame hadde akkurat tatt eksamen i et fag som omhandler frykt hos barn. Da vi, litt senere, skulle spise lunsj spurte jeg litt mer om eksamenen. Hun forklarte høflig. Til slutt lurte jeg på hva slags nivå dette foregikk på, bachelor eller master? "Jeg vet ikke" svarte hun litt uengasjert. Etter å ha tenkt seg om kom det: "Jeg tror det er masternivå" Jeg ble stille. Det var et merkelig svar: jeg TROR det er .... Men jeg ble også litt overrasket. Sånt vet man. Etter å ha tenkt meg om skjønte jeg at hun ikke var særlig interessert i fine titler, men kun fagstoffet som det studiet hadde tilført henne.

Men noe svar på hva formålsparagrafen gikk ut på fikk jeg ikke.

Opp i lyset

Det var først på flyet nordover at det begynte sakte å gå et lys opp for meg. Bokstavelig talt. Flyet steg over de regntunge skyene som hang over Østlandet, og inn i et fantastisk teppe av diffust sollys. Lyset ble sterkere og sterkere etter hvert som flyet vant høyde. Og jeg skjønte mer og mer. Ingen ville gi meg noe svar på hva formålsparagrafen egentlig betydde, for ingen hadde noe konkret svar. Formålsparagrafen til Kosmologisk Livstro er svar nok i seg sjøl. Den enkelte kan studere den, plukke den fra hverandre, og prøve å forstå den. Men ingen sitter på noe fasitsvar. Ingen forteller meg hva som er den riktige "tolkningen" eller hvordan den skal forstås. Det får den enkelte finne ut sjøl. Akkurat den oppgaven ser jeg fram til.
Jeg fant en god stilling i flysetet, lot sollyset fylle sjela mi med varme og jeg fløt ut i en nydelig meditasjon. Jeg bestemte meg for at når jeg kom hjem skulle jeg snakke litt med Beate. Kanskje det var på tide å melde resten av familien inn i Kosmologisk Livstro.

Vil du vite mer om Kosmologisk Livstro klikk her.

Det å være skyteskive

Hatkampanje 

Det var sist søndag at Facebook nærmest eksploderte i hatmeldinger, mot meg, mot Isogaisa og mot alt jeg står for. Det å bli utsatt for en hatkampanje er nokså eiendommelig. Jeg har lært at man må være på høgget i sosiale media, og møte slike kampanjer med korrekt fakta og informasjon. Likevel sitter jeg med en følelse av å være fremst i en diger sal, der hvem som helst kan kaste fram de villeste påstander om hvor grusom jeg er, som jeg svarer korrekt på. Når jeg har svart etter beste evne, er det alltid noen som vrenger og vrir på svaret mitt, og snur det til noe helt annet enn det jeg mente å si. Når jeg så har svart på alle beskyldningene som et helt nettsamfunn kan komme med, så er det alltid noen som begynner forfra igjen, og gjentar beskyldningene som ble sagt tidligere.  

Hvis det går noen timer at jeg ikke er tilstede på Facebook, for eksempel av familiære grunner, så fortsetter bare diskusjonen, der beskyldningene blir verre og verre.  
Jeg skal være den første til å innrømme at dette går inn på meg. Jeg mister nattesøvnen, jeg får hjertebank og blir sittende hele dagen og tenke ut gode svar på påstandene. Jeg forsto ikke at jeg var fanget inn i en boble, som slukte all energien min, før min treårige sønn plutselig spurte:
"Pappa,  hvor har du vært?" Jeg svarte som sant var at jeg har jo sittet her sammen med dere hele tiden. Men han var ikke fornøyd:
"Pappa, hvor har du egentlig vært?"

Saken i et nøtteskall
Det var først da en kompis som vanligvis ikke er på Facebook ringte meg, at jeg forsto saken helt. Jeg forklarte som sant var at noen oppfordret til boikott av Isogaisa, og satte i gang hatkampanje på Facebook for at jeg eier varemerket Chaga™

 Først forsto han ikke helt, men han er en saklig fyr, som ikke gir seg før han forstår en sak full ut. Så han begynte å spørre om detaljene. Jeg svarte og forklarte, gjentok noe av det som hadde blitt skrevet, og forklarte mine svar.  Til slutt forsto han endelig, og oppsummerte kort:
"Altså,Varemerkeregisteret  har godkjent chaga som merkevare, og derfor oppfordres det til boikott av Isogaisa festivalen?
"Øh, ja" svarte jeg betuttet. Det var jo hele saken i et nøtteskall.
"Men eg skynar inkje" (han kommer fra et avholl på vestlandet) "Kva har det eigentleg med deg å gjera"
"Øh, det vet jeg faktisk ikke. Jo, det er jeg som utsettes for netthets," svarte jeg kort.
"Jaja, du får be dei henvenda seg til rette instans" fastslo han kort.
Enkelt og greit.

Forskjellige årsaker

Men i ettertid har jeg begynt å filosofere litt over hva det var som skapte slik utrolig raseri og usakelig mobbing? Jeg har kommet fram til 5 årsaksammenhenger:

1. Frykt
Berettiget harme over at noen kan eie et merkevarenavn på en gave fra naturen. På samme måte som om noen eier navnet tyttebær eller blåbær.
Akkurat der vil jeg tilføye at det er faktisk svært få i Norge som vet hva chaga er. Skulle tippe under 1% av befolkningen. Men i en subkultur der ordet brukes til daglig, oppfattes det som like vanlig som til eksempel blåbær eller tyttebær. Hvis man leter i gamle bøker (av papir) så kalles soppen for Kreftkjuke. Men virkelighetsforståelsen til brukere av ordet tilsier at sånne ord kan ingen eie. Den frykten har jeg absolutt forståelse for.

2. Manglende innsikt.
Man forveksler Varemerkeregistret med Patentregistret. Man tror at undertegnede kan med loven i hånd nekte noen å drikke chaga, eller pålegge en avgift for at noen for eksempel holder en chagaseremoni. Man tror at jeg kan nekte folk å høste sin egen chaga. Alt dette er fullstendig absurd, og tatt helt ut av sammenheng.

3. Frustrerte konkurrenter
Ved nærmere undersøkelse viste det seg at mange av de som var mest iherdig og krasse, sjøl selger chaga. Selv om jeg gikk straks ut og forklarte at jeg absolutt ikke har tenkt å bry hodet mitt med småskalasalg, og at jeg synes konkurranse er bare sunt, så var det vel noen som ville nytte høvet til å sende noen stikk til meg, som de betrakter som en brysom konkurrent. (Nederst finner du en oppsummering av mine svar på Facebook og blogger)

4. Stereotypisering av oss samer
Dessverre er det mange som har en oppfatning om samer som er, for å si det mildt, en smule gammeldags. En same skal være en liten, hjulbeint fyr, som bor på fjellet hele vinteren sammen med reinflokken. Om sommeren står han med lua i handa, i veikanten og fallbyr sine varer. Han er litt enfoldig, litt naiv, dårlig i norsk og har absolutt ingen forståelse for markedskrefter eller regnskaps og bokføringslover. Men han har greie på naturen, fjellet og de åndelige kreftene. I verste fall kan han sende gand etter deg, hvis du irriterer han.
Til dere som har denne oppfatningen: Jeg beklager, men sånn er det ikke! Du finner samer i reindrifta, (ca 7 %) i skoleverket, i næringslivet, i Forsvaret, i Politiet, i fiskeflåten, i landbruket og alle andre yrkesgrupper som finnes i Norge.  Du finner samiske professorer, samiske bedriftsledere, ja til og med skarpskodde samiske advokater.
At en same har fulgt rådene fra Merkevareregistret og fått enerett på bruk av chaga-navnet stemmer nok kjempedårlig med stereotypen mange har. Litt skuffende er det selvfølgelig at netthetsen foregikk på Facebook siden til Sjamanistisk Forbund. (Altså ikke nødvendigvis medlemmer i sjølve organisasjonen) Jeg innbilte  meg virkelig at mennesker med sjamanistisk tankegang lå litt foran der.  Samtidig kan jeg nevne at ofte opplever jeg at folk reagerer når de hører at undertegnede driver med sjamanisme, og har nylig studert på Handelshøgskolen BI. Konklusjonen er at mange reagerte ganske enkelt for at jeg ikke stemmer med deres oppfatning av hva en same er og ikke er.

5. Nett-troll
Det er alltids noen som synes det er behagelig å sitte trygt foran sin egen PC og slenge med leppa. Enkelte har utviklet det til en profesjon å skjelle ut hvem det måtte være. På TV2 var det for ikke så lenge siden et TV-program, der de forsøkte å intervjue de verste nett-trollene. Noen sto for det de sa, men modererte seg litt på TV, noen beklaget det hele, men de fleste skygget unna så snart TV2 dukket opp, sammen med de personene de hadde hetset.

Uten at jeg kan finne bevis for det, så sitter jeg med en bestemt følelse at 4 og 5 er litt sammenblandet. Altså de som har de rareste oppfatninger om oss samer også er nett-troll.

Debatten foregår ennå

I rettferdighetens navn skal jeg ta med at han som startet det hele (og sjøl driver med sjamansime) og oppfordret til boikott av Isogaisa, faktisk hadde vett nok til å fjerne hele innlegget, med svar og tilsvar, da jeg utdypet svaret mitt. Skjønt ingen av de fantastiske menneskene som legger sjela si å arrangere verdens eneste sjamanfestival, har fått noen form for beklagelse.
Men debatten blusset likevel opp igjen og tar vel neppe slutt med det første. Jeg vil her berømme administrator for nevnte Facebook side for faktisk å være i stand til å fjerne de mest usaklige og stygge kommentarene. La også merke til at administratoren ble mer og mer "streng" utover i debatten. Det er som kjent en hårfin ballanse mellom saklig kritikk og mobbing. 

Saken kort oppsummert

Her er saken kort oppsummert. Siden blogginnlegget er fjernet så blir det etter hukommelsen:

En blogger fra Bergen oppfordret til boikott av Isogaisa festivalen for at undertegnede eier rettighetene til varemerket Chaga. Link blir lagt på FB siden til Sjamanistisk Forbund.
Jeg svarer straks på bloggen at hensikten med å søke om rettighet til chaganavnet var ganske enkelt at jeg ville unngå at noen andre gjorde det, og med loven i hånd kan skvise meg ut av et marked jeg sjøl har bygd opp. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg med konkurrenter, siden jeg synes konkurranse er sunt. Etter en stund blir både FB linken og blogginnlegget fjernet.

Samtidig skriver en dame på samme FB side "Kan det være lovlig å trademarke ville vekster i naturen," med link til Isogaisas nettside. Den står ennå. Den enkelte kan selvfølgelig gå inn på siden og lese, men kort oppsummert har jeg forklart at jeg ikke har tenkt å bry meg med småskalasalg, og at søknaden ble sendt for at ikke kyniske multinasjonale legemiddelfirma skulle overta hele chagamarkedet og stille oss småforhandlere for retten. Derfor står det TM på nettsiden. Signalet til store kommersielle aktører er at den som driver nettbutikken ikke er en enfoldig same,  som de kan skvise ut av markedet.
Det ble skrevet mye rart, men jeg klipper og limer en setning fra et langt innlegg av en dame ved navn Lena: "Ronald Kvernmo har hatt TM på Chaga siden 2014. Er det noen der ute som har blitt nektet å bruke navnet, selge, plukke, drikke, holde seremonier med chaga av han?"

Svaret er selvfølgelig nei...

Den samiske metode
Svaret er nei, for jeg har da virkelig annet å tenke på. Vi er en stor familie, vi skal snart flytte og vi skal snart arrangere Isogaisa. Den beste beskyttelsen av sitt varemerke og eventuelle patenter er å markedsføre og selge sitt eget produkt. Jeg og Beate, med småungene og en campingvogn på slep, har de siste årene reist land og strand rundt og healet, servert chagate, fortalt om chaga, holdt seremonier, vist film fra Isogaisa og ikke minst truffet utrolig mange hyggelige mennesker. Den type "varemerkebeskyttelse" foretrekker jeg. Det har jeg lært på BI, men det er faktisk også den samiske metoden...

Isogaisa aften i Fauske

Et liv i glede!

              Tilbake til nettbutikk

Telefon i skogen

For et par måneder siden ringte plutselig telefonen. Jeg var midt i skogen for å leite chaga, hadde egentlig ikke særlig lyst til å snakke. Men jeg svarte no så høflig jeg kunne. Det visste seg å være en dame rundt 50 fra Trøndelag. Hun hadde vært plaga med ME siden hun var tenåring. Og for noen år siden så fikk hun hjerneslag og mista taleevnen. Hun hadde kommet seg etter slaget, men hadde fremdeles ME. Hun fortalte at hun var slapp og utslått, sover hele dagen, og har ikke noe liv. Bare ligger på sofaen hele dagen. For et liv. Hun lurte på om chaga kanskje kunne hjelpe. 

Legg om livet
Det var en solrik dag, så jeg fant meg en fin plass å sitte, og jeg tok meg tid til å snakke med kvinnen.  Jeg forklarte om chagaens fantastiske virkning, men jeg tok meg også tid til å forklare at alt vi foretar oss vil påvirke helsa. Kort sagt alt vi spiser, alt vi drikker, alt vi gjør, og alt vi tenker på. Så hvorfor ikke bare ta han helt ut og leve et liv med steinalderkost, mye frisk luft og mye positive tanker i hodet. Poenget mitt var at mennesker har vandret rundt i jungelen i 2,5 millioner år, og er derfor genetisk tilpasset det livet. Altså det man finner i dagligvarebutikker er ikke plassert der for at vi skal holde oss frisk. Mesteparten er lagt ut for at de skal selge mest mulig. Dette var et oppegående menneske, så hun skjønte raskt hva jeg mente. Sofa og TV var heller ikke oppfunnet på den tiden.  Vi småpratet en stund og jeg anbefalte boka Steinalderkost før vi avslutta samtalen. 

Det utrolige

Her om dagen ringte damen igjen. Jeg hørte med en gang at det var et helt annet menneske som ringte denne gangen.
Hun begynte med: "Æ sku no bare ring for å takke dæ. Du aner ikke hva som har skjedd" la hun til. "Hæ" Jeg skjønte ikke først hva hun mente, og ba henne forklare nærmere.
"Æ gjorde som du sa, æ kutta ut kaker, is, godter og ikke minst cola, og gått helt over til steinalderkost"
Jah", svarte jeg.

"Jeg baker steinalderbrød, jeg spiser masse grønnsaker, frisk frukt, og til hvert måltid spiser jeg fisk, kjøtt eller egg. Jeg er blitt en kløpper til å lage salater og ikke minst mos av rotgrønnsaker. Jeg er som sagt helt slutta med kaker, sukker og brus".

"Og det fungere?" spurte jeg.
Javisst! Det er helt utrolig! Jeg føler meg mye bedre. Jeg våkner om morgenen lys våken, og klarer å holde det gående hele dagen. Og når det blir kveld er jeg faktisk helt naturlig trøtt, slik at jeg sover godt hele natta! Tidligere var jeg som en zombie til langt utpå ettermiddagen, jeg våknet ikke før det ble kveld, og man normalt skulle legge seg.

"Det var ikke verst," mente jeg.
"Nei, det er helt fantastisk," avbrøt hun. "Jeg er blitt mer sosial, og mye bedre humør. Jeg har til og med sluttet med smertestillende!"

Tilbakefall
"Men  her om dagen fikk jeg et slags tilbakefall, og drakk både brus, og spiste masse kaker. Det rare er at etter noen timer var jeg tilbake der jeg var før. Trøtt, utslått, smerter i musklene og ikke minst rot med nattesøvnen. Samtidig ble jeg fri for chaga. Trur det var det som gjorde utslaget. Så jeg ringer for å bestille mer chaga," sa hun.
"Ja det kan jeg ordne" forklarte jeg.
"Kjempeflott! Æ e så glad for at æ har funne både dæ og chagaen, Ronald!"

"Øh, tusen takk," fikk jeg stammet fram før den energiske damen avsluttet samtalen. 

Påske i Kautokeino

Tilbake til nettbutikk

Endelig barnefri.
Jeg og Beate hadde omsider barnefri og bestemte oss for å dra på Alfreds Kro. Tenåringen gikk med på å passe ungene, etter at det ble nevt at vi muligens hadde gjemt masse godter i campingvogna, og at det var fri bruk av internett akkurat i dag...
Jeg betalte billett, vi fant et greit bord ganske nært scenen, og fikk noe i glasset. Endelig skulle vi få oppleve det som vi "gamlinger" vil betegne som påskens høydepunkt, nemlig konsert med gruppa Ivnniiguinn, på Alfreds Kro. På slutten av 1970-tallet og utover 1980-tallet var gruppa en av de mest populære ikke bare i Kautokeino, men i hele Sápmi.  Musikken var rocket og tekstene var relatert til naturen, til den samiske oppvåkningen og selvfølgelig en god del kjærlighet, siden låtskriverne var veldig unge den gangen. Vokalisten i gruppa kjenner vi godt fra Isogaisa. Han heter Ingor Antte Ailu Gaup, eller bare Ailloš. En annen kjendis er Roger Ludviksen, som blant annet har spilt mye sammen med Mari Boine. 

En samisk hovedstad.

Praten gikk livlig rundt bordet, mens vi ventet på at gruppa skulle entre scenen.  Flere og flere kjente dukket opp, samtlige nydelig koftekledt.  De fleste hadde Kautokeino-kofte, så undertegnede skilte seg faktisk litt ut i kofta fra Sør-Troms. Samene fra Kautokeino er alltid pinlig høflig mot oss fra kysten, som har mistet språket. Så de snakker norsk, slik at alle forstår. Her vil jeg opplyse at dagligtalen i Kautokeino er faktisk samisk. Det snakkes samisk heime hos folk, på pub, på REMA, ja til og med i banken. Nylig gjorde formannskapet i  Kautokeino et vedtak om at  i kommunestyret måtte de folkevalgte enten beherske samisk, eller melde seg på samisk språkkurs. Et vedtak som innbyggerne bifalte. Men til meg snakker de altså norsk.

Plutselig sto en ung mann i foran bordet. Han sa ingenting, bare sto der. Jeg er ingen kofteekspert, men jeg syntes kofta ligna på Tana-kofta. Vi kikket litt på han, uten at noen helt skjønte hva han ville. Lenge sto han der og bare kikket litt på oss. Fyren virket seriøs og ordentlig i sin fremferd, så ingen tenkte på å jage han bort. Forøvrig noe som ville vært uhørt. I Kautokeino jager man ikke bort folk fra bordet, så lenge de ikke lager bråk. Helt diskret spurte jeg om noen kjente han, men alle ristet på hodet. "Jaja, la han bare stå der," tenkte jeg, mens jeg skravlet videre med de andre. 

Bures Ronald!
Plutselig strakte han fram handa til meg og sa "bures Ronald" Da svarer man høflig "bures" og det gjorde jeg. Han presenterte seg og fortalte han kom fra Nuorgam, en liten plass på finsk side, i nærheten av Tana. "Åja, da kan du ikke norsk?" spurte jeg.  Han ristet på hodet. Han fortalte at han var samisklærer, og begynte å spørre litt om Isogaisa. Jeg fortalte, og forklarte. Han stilte flere spørsmål, om barna og om chaga. Jeg forklarte. Det var da jeg oppdaga det: Jeg snakket samisk!!! Jeg som er helt sikker på at jeg ikke kan samisk... Riktignok hjalp han meg da jeg manglet ord, men det rare var at han bare minnet meg på ord og vendinger jeg allerede kunne. Da han var fornøyd, takket han høflig og tok farvel. Fremdeles på samisk.  Han gikk til et annet bord og satte seg. Jeg så faktisk ikke mere til han den kvelden. 

Forundring

Jeg ble sittende en stund, helt forundret. Hva skjedde egentlig? Og hvorfor? Hva gikk dette ut på? En tyveåring som på noen minutter henter et språk fra de innerste kroker i hodet mitt. Han fant ord, bøyninger og uttrykk, som jeg ikke en gang visste at jeg kunne. Deretter takker han høflig og forsvinner. Det falt meg ikke en gang inn å spandere øl på han. Skjønt jeg tviler egentlig for at han hadde takket ja. Det rare var at ingen andre rundt bordet så ut til å reagere. Hvis de i hele tatt la merke til noe.

Påsken i Kautokeino er fantastisk. Masse arrangementer, konserter og ikke minst kjentfolk. Kjentfolk fra hele Sápmi. Vakre folkedrakter, reinkappkjøring, middager og besøk. Og som nevnt konserten med gruppa Ivnniiguinn. Den ble fantastisk. Jeg og Beate danset flere ganger, selv om jeg er en knehøne på dansegulvet. 

Avgjørelsens time

Det var da vi kjørte heim gjennom Finland at jeg begynte å tenke gjennom dette. Ungene hadde sovnet og Beate satt og leste Allers. Når man kjører med campingvogn kan man ikke ha det så travelt, så jeg fikk god tid til å tenke. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva dette gikk ut på. Hvorfor skjedde egentlig dette? Jeg kan også si med sikkerhet at det var disse minuttene på Alfreds Kro, som ble påskens sterkeste inntrykk.
Men det var da jeg bestemte meg. Vi flytter til Lavangen! Vekk fra Målselv. Vi takker ja til barnehageplassene som vi ble tilbudt.  Begge ungene skal gå i den samiske barnehagen i Lavangen. Og ikke minst: Vi skal studere samisk. Språksenteret i Lavangen har i samarbeid med Universitetet i Tromsø, et ganske bra studium som begynner på scratch. Kurset går over hele vinteren. Vi leier et hus, og vi melder flytting. Jeg har bestemt meg.

Vel, det er jo en fordel at Beate, min samboer også bestemmer seg. Så jeg satt en stund og vurderte hvordan jeg skulle overtale henne.  Fra Karesuando til Kilpisjärvi er det vel 10 mil med rett strekning. Helt perfekt.  Jeg bestemte meg for å ta meg god tid til å legge fram saken. Det er avgjørende at alle detaljene kommer fram, i en så viktig sak. Ungene sov fremdeles, så jeg begynte forsiktig med å forklare hvor viktig det var å ivareta språk og kultur, da vi passerte kafeen i Karesuando. Jeg fortsatte med å fortelle om barnehagen og studiet på språksentret i Lavangen.  Jeg trakk pusten og begynte å forklare at jobbmessig så hadde det også vært en fordel, siden Isogaisa foregår i Lavangen. Men før vi hadde forlatt 60-sonen og gatelysene i utkanten av Karesuando avbrøt hun meg:
"Trudde aldri du skulle få ut fingern. Jeg er også lei av å bo i den snyhålla Fagerfjell"
Det ble helt stille i bilen.
"Du mener altså?" spurte jeg forsiktig...
"Ja, din tosk, vi flytter. Skulle gjort det for lenge siden!" la hun til.
Så fortsatte hun å lese Allers.
Har dem internett der? kom det fra tenåringen i baksetet. Deretter ble det stille i bilen nesten til vi kom til Kilpis.

Fornorskningsprosessen fullstendig mislykket

Avgjørelsen ble tatt. Vi flytter til Loabaga Suohkan/Lavangen Kommune.  Jeg skriver denne bloggen, for at vi ikke skal ombestemme oss. Takk til en tyveåring fra Nuorgam. Neste gang skal jeg huske å spandere pils.

Og til den det måtte gjelde: Den ideen med å fornorske meg og min familie begynner å virke mer og mer håpløs. Skjønner ikke hva dere tenkte på.  Jeg kommer likevel aldri til å bli et standard norsk A4 menneske, som retter seg etter pålegg fra myndighetene....

Tilbake til nettbutikk