Telefonselgeren

Beate var ute en tur for å pakke chaga og jeg skulle legge ungene. Raija Aliinna på halvannet år gikk det greit med, da jeg la henne under dyna sovna hun straks. Det var verre med Iskku-Mahtti på 3 år. Dessverre hadde han sneket seg til å drikke chagate med honning og ingefær, så han var full av energi, og hadde absolutt ikke tenkt å legge seg. Det hjalp ikke med overtaling, så jeg begynte bare å stelle han og etter hvert bar jeg han i seng, under sterke protester. Men jeg fikk heldigvis roet han. Alt for mye bråk hadde bare resultert i at søstera våkna, og vi hadde fått hyling i stereo.
Da han nesten hadde sovna så ringte telefonen. Svarten! Jeg hadde glemt å sette den på lydløs. "Pappa, telefonen ringer" kunne Iskku-Mahtti opplyse. Telefonen lå i stua og jeg kunne ikke ta den, for da hadde bare Iskku-Mahtti stått opp igjen. "Neida, det er sikkert bare telefonselgere" datt det ut av meg.  Tabbe!! "Telefonselgere" gjentok han, lys våken. "Hva er det? Skal vi kjøpe telefoner" Hvordan forklarer man for en treåring hva en telefonselger er? Jeg fant ikke på noen god forklaring, så jeg begynte bare å fortelle et eventyr. "Nei, nei pappa" sa han da jeg kom til den andre bukkene bruse. "Fortell om biler" Jaja, jeg diktet opp en lang historie som inkluderte lastebiler, bergingsbiler og brannbiler. "Og melkebilen" la han til for egen regning. Omsider var han fornøyd og lukket øynene og var på tur og sovne. Da ringte telefonen igjen! Steike!! Jeg snek meg så stille jeg kunne inn på stua og fikk stoppet den, men det var for seint. Iskku-Mahtti kom løpende etter meg, mens han ropte "ny telefon, ny telefon!" Samtidig våknet Raija, av alt bråket. Hun satte i et hyl.  Da var det bare å begynne forfra. Helt forfra.

Etter en time med alle mulige eventyr, sang, joik, ja til og med en liten film på telefonen, så sovnet de endelig.  Jeg hadde gått glipp av både nyhetene og handballkampen. Men det fikk være. Jeg var glad for at barna endelig sovna. Begge skulle jo i barnehage neste dag.

Da ringte telefonen igjen! Men nå sto den på lydløs, heldigvis. Kjapt gløttet jeg på skjermen og la merke til at det var fra samme nummer for tredje gang! Denne gangen tok jeg av røret. Jeg skal være ærlig å medgi at jeg var kanskje en smule irritert, og dermed en unødvendig krass i telefonen. 

Samtalen ble som følger:

Selger: Hei, dette er Lise, er det Ronald Kvernmo  jeg snakker med? (søt dialekt fra hovedstaden)
Jeg:  Ja det æ, men du, kan du ikke bare merke navnet mitt med "hestkuk" i ringelista di??
Selger: Hva? Du virker da hyggelig, vi kan tilby deg strømavtale som...
Jeg: Kan æ få hele navnet ditt og nummer du ringer fra, og hvem som er oppdragsgiver?
Selger: Øh, hvorfor det?
Jeg: Sånn at æ kan anmelde dæ og firmaet du jobber for til politiet, siden du har ringt til et nummer som har reservert seg mot telefonsalg!
Selger: Jamen da beklager jeg virkelig...
Jeg: Kan du no skrive "Hestkuk" bak navnet mitt??
(Det ble helt stille i andre enden)
Selger: (som plutselig slo over til nordnorsk, og endatil perfekt Senjadialekt) Skal hestkuk skrives med æ eller e?

Bomtur til Harstad

Jeg har erfart at desember er en dårlig måned for å holde sjamankurs. Så det var med litt blanda følelser jeg dro til Visdomskafeen i Harstad i helga. Jeg hadde tenkt å selge chaga på Visdomskafeen i Hans Edges gate, altså midt i sentrum.  Visdomskafeen fungerer som en slags mini alternativmesse, bare at det er gratis inngang. Ideen er god, spesielt dette med gratis inngang. Jeg har fremdeles problem med å forstå at folk skal betale for å gå inn på en alternativmesse. Når man har betalt og kommer inn, så må man jo betale en gang til for å få delta på noe.

Men ok, jeg dro til Harstad på lørdagsmorgen ganske tidlig, for å rekke åpningen kl  1100. Tenkte at siden plassen ligger midt i sentrum, så kommer det vel noen sjeler og kjøper chaga. Jeg hadde også bestilt rom på Gullhaugen pensjonat. Tenkte at så lenge jeg reiser alene så er det ingen vits å sløse.

Vi hadde bestemt at campingvogna og resten av familien skulle være igjen heime. Det var ganske glatt, og litt vind over Tjeldsundbrua, så campingvognsesongen er nok definitivt over for vår del.

Men jeg kunne spart meg hele turen. På hele helga solgte jeg en Isogaisa CD og to poser chaga. Ikke en gang nok til å dekke kjøreutgiftene. 

Problemet var at det kom ganske enkelt ikke folk til kafeen. Arrangørene var like overrasket som meg. Etter hvert kom det fram at det skjedde alt for mange spennende ting i byen akkurat den helga.   Nå i julestria har folk ganske enkelt ikke tid til å gjøre noe alternativt.

Jaja, jeg kjørte heim til Fagerfjell i Målselv, ganske tidlig på søndag. Rakk å være sammen med barna noen timer før de skulle legge seg.

Det positive med turen er at jeg fikk god tid til å snakke med arrangørene, en gjeng damer med utrolig initiativ og pågangsmot. Vi avtalte at vi skulle holde Isogaisa Healing Aften på Visdomskafeen i Harstad den 20. januar.

Jeg rakk også å gå rundt i  lokalet og spandere chagate med honning og ingefær på de få sjelene som var der. Mange snakka om at det smakte bedre enn julegløgg... 

Historien om Chaga AS del 2

Dette er en liten historie om hvordan og hvorfor jeg begynte å produsere og selge chaga. Historien er delt i to, del 1 handler om begynnelsen og de første bestillingene, del 2 handler om da jeg skulle forklare dette til regnskapsføreren, møte med en grunneier, og produktutvikling.  Her kommer del 2:

Regnskapsføreren

Heldigvis finnes det samiske regnskapsførere med enorm tålmodighet, og med imponerende pedagogiske evner. Nyetablerte sjølstendig næringsdrivende med sjølproduserte naturprodukter, i kombinasjon med nokså manglende forståelse for norsk standard bokføringsnorm, kan nok gi enhver regnskapsfører grå hår i hodet. Men som sagt, noen mennesker er fantastiske. Skjønt kundeforholdet hang i en tynn tråd den januardagen, da vi for første gang skulle ta årsoppgjør. At chaga i hele tatt kunne generere inntekter syntes regnskapsføreren var litt rart. Da vi skulle fylle ut næringsoppgaven startet problemene.  Først forsto han ikke at det skulle stå kr 0.- på post "0140 Innkjøpte varer for videresalg." Jeg hadde ganske enkelt glemt å fortelle at jeg kjøper ikke chaga, men finner det i skogen. Så jeg tok meg tid til å fortelle om hvordan man leter etter chaga. "Man bare følger sine instinkter" forklarte jeg enkelt. Det godtok han heldigvis, etter en liten tenkepause.  

Varelager i naturen
Det var først når jeg skulle anslå verdien på det totale varelager at det nyetablerte kundeforholdet holdt på å skjære seg fullstendig, nesten før det var kommet i gang. Jeg mente at varelageret mitt er i skogen, og totalt kan det dreie seg om flere hundre tonn chaga i hele Troms Fylke.  Og påståelig som jeg kan være, (ifølge samboeren) så tenkte jeg at her var det nok best å være mest mulig ærlig. Så jeg begynte å beregne verdien på det "totale varelager" og etter hvert operere med tall, med langt flere nuller en jeg kunne telle. Det var da han henta kaffe, tok en god støyt chaga oppi, satte seg rolig ned og forklarte, i samme tone som den energiske dame fra hovedstaden, altså slik man forklarer førsteklassinger: "Varelageret i dette tilfellet gjelder kun det som er innomhus, helst i det rommet som du vanligvis bruker som lager. Det som er i skogen, enten på statens eller andres eiendom skal absolutt ikke regnes som varelager. Ei heller som stående kapital."  Etter litt diskusjon så endte også post 170 Sum totale varelageret med kr 0.- Jeg kom plutselig på at jeg hadde gitt bort all chagaen som var igjen på lager, i julegave. Derfor var jeg helt fri ved årsskiftet. Jeg hadde regna med at det skulle bli godt skiføre utpå nyåret slik at jeg kom meg ut for å finne mer chaga. Men jeg la merke til at regnskapsføreren satt lenge å stirret på dataskjermens pausebilde uten å si noe, mens han pustet tungt. Best å ikke forstyrre, tenkte jeg...

Selvangivelsen for næringsdrivende ble innlevert i tide og godkjent. Takk til regnskapsføreren.

Jeg er ikke blitt rik av chagaen, langt ifra. Men litt inntekt har det blitt. Så mitt lille enkeltpersonforetak er nylig blitt utvidet til aksjeselskap. Bokføringen blir greiere. Når man har AS blir det mye enklere å skille private utgifter fra bedriftens utgifter. Sa regnskapsføreren. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva han mente med det...

Grunneieren
Det å gå rundt i skogen å plukke chaga kan gi forskjellige typer naturopplevelser. Noen ganger er det -25 og litt kaldgufs, mens i sommer var det flere uker med +31 og millioner av klegg. Og en dag i juni snødde det plutselig. Men den turen jeg husker best var en gang sist vinter. Det hadde nylig regnet masse så snøen var råtten. Derfor gikk jeg på truger etter en skutervei. Men selv der sank jeg ned. Jeg fant litt chaga, men da jeg kom til bilen kom det en nokså myndig herre som mente at han var grunneier, og lurte på hva jeg drev med på hans eiendom. Jeg sa som sant var at jeg plukker sopp. "Hva slags sopp plukker man i februar?" lurte han på. Da jeg visste han chagaen jeg hadde funnet, så ble han mer avslappet og beint fram vennlig i tonen. Så jeg tok meg tid til å forklare om chagaens fortreffelighet. "Chaga er betennelseshemmende, den styrker immunforsvaret, inneholder melanin så man blir fortere brun og ikke minst er den en fantastisk drikk for å forebygge og behandle kreft."  Han nikket interessert. Jeg fortsatte: "Chaga er magestyrkende, leverstyrkende, virushemmende, og ikke minst er den en kraftig antioksidant."  "Jaha," svarte grunneieren. Engasjert fortsatte jeg å ramse opp chagaens fortreffelighet, og da jeg kom til det punktet med at chaga også er en hellig drikk, så begynte han å flakke med blikket. Mens jeg trakk pusten for å fortelle mer om den fantastiske drikken, så sa han bare et kort ok, og gikk. Uten å si noe mer. Så jeg ropte etter han at chaga også regnes som verdens sterkeste antioksidant, og at i mange land bruker man chaga som styrkedrikk. Grunneieren bare økte farten...
I etterkant kan man vel tolke det dit hen at det var greit at man plukker chaga på hans eiendom. Tror jeg...

Produktutvikling

Man skal utvikle seg og tenke nytt. Det har jeg skjønt. Så jeg tok med meg chagaen og dro innom Bioform i Sørreisa, og lurte på om de ville koke dette til meg. Direktøren hadde hatt samarbeid med en bedrift i Finland, der de foredler chaga, så dette kjente han til. Fabrikken har utstyr for koking, tapping,  etiketter og forsegling av flasker. Og de er som sagt vant til å produsere litt av hvert. Men jeg synes de ansatte i bedriften glodde unødvendig mye da jeg kom bærende med 50 liter malt og tørket chaga, klar for koking. Når chagaen er malt og tørket ligner den faktisk ganske mye på kaffe. Men det ser ut til at ideen fungerer og vi produserer ferdig chagakonsentrat til unge mennesker, som er på farten. Dagens unge har ganske enkelt ikke tid til å stille seg opp å koke sjøl. For  å få en god chagate må den kokes i minimum 2 timer. 

Strenge hygienekrav

Jeg oppdaga også at produksjon av helsekost krever meget strenge hygienekrav og rutiner. Produksjonslederen på Bioform sendte et oppgitt blikk på det lange håret mitt, mens han mumlet noe om badehette eller noe sånt.  Da jeg fem minutter senere fikk et hosteanfall i garderoben så fikk han igjen dype rynker i pannen. "Ungene har hatt med seg forkjølelsesvirus fra barnehagen, forklarte jeg. Produksjonslederen svarte ikke.  Men da han oppdaga at jeg spankulerte rundt  i fabrikklokalet i en kamuflasjebukse med oljeflekker, hadde han fått nok. Vennlig, men bestemt ble jeg kastet ut av fabrikken. "Hele deg utgjør jo en sikkerhetsrisiko" forklarte han enkelt. Jeg ble bedt om å komme tilbake når flaskene var klare. Da skulle de sette det ferdige produkt på utsiden... 

Historien om Chaga AS, del 1.

Dette er en liten historie om hvordan og hvorfor jeg begynte å produsere og selge chaga. Historien er delt i to, del 1 handler om begynnelsen og de første bestillingene, del 2 handler om da jeg skulle forklare dette til regnskapsføreren, samt møte med en grunneier. Del to kommer om noen dager, følg med!

Enorm kraftig te!
Det begynte den 11.11.2011 Det var da jeg og Beate, min samboer, skulle arrangere Mini-Isogaisa i Harstad. Det var et koselig lite arrangement i en diger lavvu utenfor byen. Det kom vel 50-60 personer dit. I løpet av kvelden kom noaide Eirik Myrhaug dit og holdt chaga seremoni. Vi kokte en diger gryte chagate og delte ut chagate til alle frammøtte. 

Men det ble litt chaga til overs etter arrangementet, så vi tok med oss resterende heim for å prøve. En liten kopp chaga hver morgen kunne vel ikke skade. Jeg aner ikke hva som skjedde, men sånn cirka ni måneder senere ble Iskku-Mahtti født! Ett år etterpå var Beate gravid igjen: april i fjor ble også Raija Aliinna født. To søte små barn kom til verden med vel halvannet år i mellom. Endatil etter at legen påsto at det ikke skulle gå an...
Etter det fikk Beate chagaforbud.

Andre sanser
Men chaga var spennende, så jeg skulle ut å finne chaga. Til å begynne med gikk jeg litt på måfå i skogen. Først fant jeg lite, men jeg fikk da frisk luft i massevis. Men en dag skjønte jeg at man også må bruke andre sanser enn øynene. Bahkkol olmmai (chagaånden) finnes over alt, men noen plasser er han sterkere. Oppdaga at her i Målselv er det veldig mye fin gammel skog. Etter en stund kunne jeg føle sterkest nærvær der man normalt ikke ferdes. Steder med vassjuk jord, ulendt terreng, høyt gress og mye underskog er heimplassen til Bahkkol olmmai.  Eller på vinteren der det er dårlig skiføre, mye løssnø og vanskelig å gå. Jeg har også gjort avtale med Bahkkol olmmai om å alltid la det være litt chaga igjen på stammen. Slik at chagaen kan vokse ut igjen. Altså aldri bli for grådig. Så nå finner jeg masse chaga.

Man skal dele

Det er en gammel samisk tradisjon å dele av det naturens goder. Mi slekt praktiserer fremdeles ordningen med at når man har vært på fjorden og fått masse fisk så drar man alltid innom slekt og venner på veien heim.  Tante liker fersk lever, onkel bruker alltid å salte seien, og Olga, som bor alene og ikke er mi slekt, har aldri noen som gir henne fisk. Av meg får hun alltid et par hyser som hun lager fiskekaker av.  Sånne tradisjoner er vel ikke helt i tråd med moderne momsregler og regnskapskrav, men det får bare stå sin prøve.

Jeg hadde alltid chaga i bilen og ga bort gratis til de som spurte. Naturens gaver skal man dele med de som trenger. Ofte var det syke folk som hadde håp om lindring. Jeg fikk telefoner fra hele landet, der folk sjøl tilbød seg å betale for chagaen. Mange  sa de følte seg uvel hvis de ikke fikk betale for produktet. En 82 åring fra Lofoten prata om at det kunne på en måte bli uballanse i sjela, hvis han ikke fikk gi noe tilbake. Da jeg svarte at det ikke var så nøye, fikk jeg litt tilsnakk fra en gammel respektabel fisker, som han sa: "Du må  f.... ikke gå rundt å tru at æ e  en forb.. turist som ikke har råd å gjøre opp for seg."  Nei, det trudde jeg ikke, fikk jeg svart.  Han ble blid da han fikk kontonummeret mitt.
Etter hvert gikk det faktisk helt av seg sjøl uten at jeg trengte bruke ressurser på markedsføring. Jeg fikk stadig spørsmål om chaga, siden folk vet jeg bor i de dype skoger i Målselv.  

Produksjon
Jeg bare fant en fornuftig måte å tørke, pakke og sende chaga til de som spurte. Klarte også på egen hånd å få til en nettbutikk der kundene betaler direkte med visakortet. Så nå går greit: Jeg ferdes mye i skogen og plukker chaga, det er den beste delen av virksomheten. Jeg tørker chagaen i et eget tørkerom, etter at Beate utviste både meg og chagaen i fra kjøkkenet. Og jeg pakker og sender over hele landet, også til Sverige. Ja, jeg har til og med send et par pakker til Thailand! Etter som jeg forsto så var det en nordmann der med en ung thailandsk kone som bestilte. Jeg forsto fort at de slet litt med samlivet, og at noen i familien trengte en innsprøytning av gode energier.

 Landpostbudet har sluttet å forundre seg over alle forsendelsene jeg kommer med, ja vi er faktisk på fornavn.  Etter jul skal jeg prøve å innføre kaffe/chagapause her i Fagerfjell for Postens fast ansatte landpostbud.

Større og større
En dag ringte det en ung, energisk dame, med hovedstadsdialekt, fra en butikk-kjede for helsekost. Jeg sto i stigen øverst i mønet for å lage et bur til å tørke kobbekjøtt i. Det er ganske vindstille her i Fagerfjell, så man må henge kjøttet høyest mulig. Men den dagen var langt i fra vindstille, det blåste iskald gufs fra nordøst, den vindretningen som tar best her. Jeg trudde først det var telefonselger som ville selge meg noe, og hadde mest lyst til å legge på og spikre ferdig, men etter en stund i østavinden så gikk det opp for meg at hun ikke ville selge, men heller kjøpe noe. Da hun antydet 200 pakker chaga ble jeg så forfjamset at jeg mistet hammeren i snøen. Jeg forklarte henne at hun var kommet til Ronald Kvernmo i Fagerfjell, og lurte på om hun hadde ringt feil. Da forklarte hun (i en tone man bruker på førsteklassinger) at hun var innkjøpssjef for 25 helsekostbutikker på Østlandet, at hun trengte chaga og at hun aldeles ikke hadde ringt feil.  Etter litt parlamentering fikk jeg omsider fram at dette måtte jeg tenke på, og lurte på om hun kunne sende meg et brev. Igjen kom det lynkjapt på hovedstadsdialekt at hun allerede hadde sent meg e-mail og at hun så fram til å høre fra meg med det første, før hun la på. Jeg fikk omsider klatret ned fra stigen og fant hammeren i snøen, før jeg nokså fortumlet gikk inn å sjekket mail.  Joda, det stemte, hun ønsket 200 pakker chaga. Heldigvis hadde jeg masse ferdigtørket chaga, etter at jeg hadde kommet over noen svære eksemplarer et par uker tidligere. Da var det ikke annet å gjøre enn å veie opp og pakke 200 poser. Det var forresten den dagen jeg og chagaen ble utvist fra kjøkkenet. Jeg ble også utvist fra stua, gangen, vaskerommet og yttergangen. Beate mente det ble for mye chagastøv i huset. Og chaga er som kjent en sopp: "Chagate er helt sikkert sunt å drikke, men neppe særlig sunt å puste inn" mente hun. Det var også den dagen jeg investerte i en støvmaske.

Etter hvert kom det flere bestillinger fra den energiske dama med hovedstadsdialekt, og fra andre detaljister, men første bestilling er den jeg husker best. Jeg fikk til og med tilsendt en e-mail med forklaring på hvordan man går fram for å sende henne en faktura på riktig måte.

Fortsettelse følger... Neste gang skal jeg fortelle om møtet med regnskapsføreren og en grunneier. Det ble litt spesielt...